Informasjon

Kreft

Kreft er et samlenavn på ulike kreftsykdommer som kan arte seg forskjellig. Felles for kreftsykdommene er at de starter med ukontrollert celledeling.

Hva er kreft?

Ukontrollert cellevekst

Kreft er ukontrollert vekst og spredning av celler. Det dreier seg ikke om én sykdom, men en gruppe sykdommer som har det til felles at kroppen har mistet kontrollen over celledelingen. I kroppen foregår det hele tiden vekst og celledeling. De fleste cellene i kroppen byttes ut over tid. Noen celler har en veldig kort levetid. De deler seg i løpet av timer og avstøtes etter noen dager. Celledeling og vekst styres av gener som starter og stopper vekstprosessen. Noen av disse vekstkontrollerende genene kan bli utsatt for endringer (mutasjoner) slik at de mister sin kontrollfunksjon. Celledelingen blir ukontrollert. En enkel overvekst av celler blir opphav til godartede svulster som vorter og polypper. Godartet betyr at svulsten ikke sprer seg. Men i en slik ukontrollert vekst, kan fort noen celler endres slik at de blir ondartede og begynner å spre seg.

Kreftcellen

Kroppens organer er bygd opp av forskjellige typer celler, som har ulike egenskaper avhengig av hva slags funksjon de har. Det produseres hele tiden nye celler til erstatning for de som skades eller dør. Nye celler blir til ved at cellene dobler sitt arvestoff, DNA, og deler seg i to. Ved kreft har det imidlertid oppstått feil, slik at celler deler seg ukontrollert og ikke utfører de oppgavene de friske cellene ville ha gjort. Etter hvert som kreftcellene fortsetter å dele seg, skjer det en opphoping av kreftceller i organet der den ukontrollerte veksten startet. Dermed dannes en kreftsvulst og denne får navn ut fra den type celler som er i ukontrollert vekst - for eksempel gir ukontrollert vekst i tykktarmscellene tykktarmskreft.

Spredning, metastaser

En kreftsvulst kan spre seg dersom celler løsriver seg og føres med lymfe- eller blodårer til andre deler av kroppen. Svulsten kan også trenge inn i vev som ikke er dens eget. Slik kan kreftcellene få feste i friskt vev og lage nye kreftsvulster. Disse svulstene kalles metastaser.

Vanligvis tar det mange år før en ondartet svulst blir stor nok til å gi symptomer. Når en kreftsvulst har spredd seg, er den vanligvis uhelbredelig. Behandling kan imidlertid forlenge livet og forbedre livskvaliteten.

Årsaker

Det er fortsatt usikkerhet knyttet til årsaksfaktorene til de fleste kreftsykdommer. Istedenfor ordet årsak, snakker man derfor ofte om hva som kan gi økt risiko. Forskning har vist at miljø, arv og livsstil er faktorer som kan øke risikoen for visse kreftformer.

Virus, kjemikalier og stråling er kjente kreftfremkallende faktorer. Tobakksrøking er den viktigste kjemiske årsaken til kreft og er en vesentlig faktor ved kreft i tungen, svelget, spiserøret og urinblæren. Sollys er den viktigste strålingskilden og spiller en sentral rolle i utviklingen av hudkreft. Det er imidlertid ikke slik at enhver som utsettes for disse kreftfremkallende faktorene, får kreft. Men noen av oss er mer sårbare enn andre på grunn av nedarvede, genetiske forhold.

Kreft i Norge

Forekomst

  • 1 av 3 i Norge får kreft i løpet av livet
  • 2016 fikk 32 827 personer kreft, 17 763 menn og 15 064 kvinner, antall krefttilfeller øker mest hos kvinner
  • Prostatakreft er den hyppigste kreftformen blant menn med 5 118 nye tilfeller i 2016
  • Brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner med 3 371 nye tilfeller i 2016
  • Hos kvinner og menn sett under ett, er tykk-/endetarmskreft den hyppigste kreftformen med 4 343 tilfeller fordelt på de to kjønn
  • Lungekreft er også blant de vanligste kreftsykdommene med 1 615 nye tilfeller blant menn og 1 465 blant kvinner
  • Lungekreft (spesielt hos kvinner), føflekkreft, testikkelkreft og prostatakreft er de kreftformene som har hatt den største økningen i alderjustert forekomst siden 1950 tallet. Forekomsten av lungekreft hos kvinner og føflekkreft hos begge kjønn er mer enn seksdoblet i løpet av disse årene
  • Kreft rammer alle aldersgrupper, men spesielt eldre. Rundt 85 prosent av tilfellene blant menn og rundt 75 prosent av tilfellene blant kvinner finner vi hos personer over 55 år. 36 prosent av alle menn og 30 prosent av alle kvinner blir rammet av kreft innen fylte 75 år
  • Kreft hos barn. I perioden 2007-2016 fikk om lag 140 barn under 15 år får kreft årlig. Vanligste kreftform hos barn er leukemier og kreft i sentralnervesystemet
  • Geografiske forskjeller - det er til dels store geografiske forskjeller i kreftforekomst mellom fylkene i Norge. I hovedsak har de mest urbaniserte fylkene høyest kreftforekomst

Forventet økning

  • Det er 26 prosent forventet økning av kreft frem mot 2020 sammenliknet med 2001
  • Den økte kreftforekomst skyldes først og fremst økt andel eldre i befolkningen, kreft opptrer hyppigere ved økt alder. Livsstilsfaktorer som overvekt, lav fysisk aktivitet og tobakksrøyking er også blant faktorer som forklarer kreftøkningen

Prevalens

  • Per 31.12.2016 var det 262 884 personer som levde med en kreftdiagnose. Enda flere er pårørende til mennesker med kreftsykdom
  • Litt over halvparten av alle kreftpasienter blir helbredet for sin kreftsykdom. Det er store variasjoner i dødelighet mellom de ulike kreftsykdommer
  • Omtrent 11 000 dør av kreft hver år, omtrent 6000 av disse dør innen ett år fra diagnosetidspunktet og halvparten av alle kreftdødsfallene skyldes kreft i lunger, tykktarm, prostata og bryst.

Prognose

Tidlig diagnose og behandling er helt avgjørende for prognosen. Dessverre er det slik at de fleste kreftsykdommer utvikler seg i det stille. Når de omsider gir symptomer, er kreften kommet så langt at den ikke lar seg stoppe. Det finnes i dag helsekontroller som har som mål å kunne stille kreftdiagnosen tidlig: Celleprøver for å påvise livmorhalskreft, mammografi for å finne tidlig brystkreft, undersøkelser på blod i avføringen kan vise seg  nyttig i jakten på tykktarmskreft.

Bedre diagnostikk, som CT og MR, gjør at kreft noen ganger kan påvises i et tidligere stadium, og bedrer dermed mulighetene til å fjerne kreften. Nye behandlingsprinsipper har bedret utfallet for en del kreftsykdommer: nye medisiner, bedre operasjonsmetoder og mer hensiktsmessig strålebehandling.

Også ved uhelbredelig kreftsykdom kan man i dag tilby bedre behandling enn før. Smerter og annet ubehag kan behandles tilfredsstillende med smertestillende og symptomdempende midler. God ernæring bidrar også til å bedre livskvaliteten.

  • Ved behov for ytterligere råd eller veiledning, kontakt Kreftforeningen

Kilder: Kreftforeningen, Kreftregisteret 2016