Nyhetsartikkel

Usikker effekt av helkropps kuldebehandling

Et kjapt søk på internett viser at helkropps kuldebehandling i spesielle kuldekammer anbefales mot en rekke plager og sykdommer. Men fagpersoner advarer - det finnes ikke bevis for at slik behandling faktisk har den effekten den påstås å ha.

Dette ifølge en nyhetsartikkel som ble publisert på nettsidene til amerikanske FDA (U.S Food and Drug Administration)1.

Til tross for at en rekke spa- og velværesenter hevder at kuldebehandling kan hjelpe mot mange plager og sykdommer, skriver FDA at de ikke har noen bevis for at kuldebehandlingen (kalt helkropps kryoterapi, eller "Whole Body Cryotherapy" på engelsk) skal hjelpe mot tilstander som Alzheimer, fibromyalgi, migrene, leddgikt, MS, stress, angst eller kroniske smerter.

Lite bevis for effekt

Et kjapt internettsøk viser at denne behandlingen blir anbefalt mot en rekke tilstander som astma, Alzheimers sykdom, angst, kroniske smerter, depresjon, fibromyalgi, søvnløshet, migrene, MS, artrose, leddgikt, og som et nyttig tiltak ved ønske om vektreduksjon, skriver FDA. De som selger maskinene eller behandlingen, kan påstå at det også kan bedre blodsirkulasjon, øke forbrenningen, forbedre restitusjon og stølhet etter trening, og lindre leddsmerter og andre smerter.

Som følge av den voksende interessen for behandlingsformen har FDA gjennomgått tilgjengelig medisinsk litteratur om denne behandlingen. Der fant de svært lite bevis for både effekt og sikkerhet ved behandling av de tilstandene det er påstått å hjelpe ved.

Ekstreme temperaturer

Kuldebehandlingen, kryoterapi, beskrives som en ekstrem nedkjøling av kroppen med terapeutisk hensikt. Behandlingen kan involvere ispakker på deler av kroppen. Helkropps-kryoterapi involverer at kroppen blir eksponert for damp som når ekstremt lave temperaturer, fra minus 93 °C til 150 °C (200 grader Fahrenheit til minus 300 grader Fahrenheit). De som får slik behandling, er lukket inne i et relativt trangt rom i to til fire minutter. Dette skjer enten ved at en person står alene i noe som kan minne om et kabinett som er åpent på toppen. Overkroppen og beina er inne i kabinettet/boksen og blir eksponert for ekstremt lav temperatur, mens hodet er utenfor boksen og i romtemperatur. Et annet alternativ er et lite rom der flere personer står eller sitter sammen i to til fire minutter (kuldekammer).

Klar risiko - usikkerhet rundt gevinst

Forskerne som har gått gjennom den medisinske litteraturen, sier at de ikke vet hva denne behandlingen kan gjøre med blodtrykk, hjerterytme og metabolisme. Det finnes foreløpig for lite tilgjengelig informasjon til at disse spørsmålene kan besvares. Videre påpeker de at selv om de ikke vet om det finnes noen gunstig helseeffekt av behandlingen, så er risikoen åpenbar. Mulig risiko forbundet med behandlingen er blant annet oksygenmangel, hypoksi, særlig når flytende nitrogen blir brukt i avkjølingsprosessen. Tilførsel av nitrogendamp i et lukket rom reduserer oksygennivået i rommet, noe som kan føre til at brukerne mister bevissheten. I tillegg risikerer man frostskader og øyeskader som følge av de ekstremt lave temperaturene.

Kilder

Referanser

  1. FDA: Whole Body Cryotherapy (WBC): A "Cool" Trend that Lacks Evidence, Poses Risks www.fda.gov