Informasjon

Myoreflexologi

Myoreflex terapi er en manuell behandlingsform som har til hensikt å lindre smerte og øke pasientens funksjon ved å regulere det nevromuskulære systemet.

Hopp til innhold

Behandlingsformen har vært praktisert i over 20 år i Tyskland, og ble i 2014 godkjent som Masterutdanning ved Universitet i Berlin og Frankfurt am Oder (Steinbeis og Viadrina). De siste årene har utdanningsformen spredt seg til andre land, deriblant Norge og Danmark.

Myoreflex består av de latinske ordene myo og reflex som betyr henholdsvis:

  • Myo = Muskel
  • Reflex = En ubevisst reaksjon som en respons på et stimulus

Behandlingsformen er utviklet av den tyske legen dr. Kurt Mosetter og ble etablert som et eget konsept i 1990. Terapien er en manuell behandlingsform.

Klinisk tankegang i fokus

Tidligere skader og plager som pasienten har opplevd, står sentralt i denne behandlingsformen, da det kan ha ført til et endret muskulært bevegelsesmønster hos pasienten. Denne endringen i bevegelse er normal og logisk fordi kroppen (muskulaturen) prøver å unngå å provosere eller ytterligere bryte ned vevet i skadeområdet. Dersom en slik skade vedvarer over tid, er det sannsynlig at kroppen danner nye og uhensiktsmessige bevegelsesmønstre for å minimere ytterligere skade. Dette endrede bevegelsesmønsteret kan bestå selv etter at smerten fra den opprinnelige skaden avtar, noe som kan føre til asymmetrisk muskeltonus mellom de ulike musklene og deres tilhørende muskelbaner, noe som disponerer for nye skader.

Målet med myorefleksologi-behandlingen er å påvirke denne ubalansen i muskeltonus som medfører dysfunksjonelle bevegelsesmønstre. Det gjøres gjennom manuell behandling av definerte nevromuskulære punkter slik at ubalansen i muskeltrykket i de involverte musklene normaliseres.

Behandling av muskelmønstre, ikke individuelle muskler

Behandlingen har i stor grad fokus på muskelkjeder. Muskelkjeder er en samling av flere muskler som støtter samme funksjon, enten det er i forbindelse med bevegelse eller som stabilisering. Tanken er å ikke se på muskler som individuelle enheter som jobber uavhengig av hverandre, men heller se deres bevegelser i helhet utført i funksjonelle og daglige aktiviteter, og hvordan pasienten med sitt nåværende problem er påvirket og begrenset i dette aspekt.

Det fokuseres på at musklene jobber i et samspill med hverandre for å gi en mest mulig funksjonell bevegelse, selv om det kompenseres for tidligere skader. Terapeuten analyserer og avdekker hvilke bevegelsesmønstre som er hindret, og identifiserer hvilke muskler og tilhørende muskelkjeder som er hemmet. Den påfølgende behandlingen har som mål å reaktivere de musklene som spenner seg og hemmer de normale bevegelsene.