Informasjon

Naprapati

Naprapati er en manuell behandlingsform som gjennom helhetstenkning og behandling av muskler og ledd forsøker å finne årsaker til smerter.

I Sverige og Finland har naprapater vært autorisert som offentlig helsepersonell siden 1994. Norges Naprapatforbund har i mange år arbeidet for å oppnå det samme i Norge.

I desember 2020 ble det vedtatt at naprapater også i Norge skal få offentlig autorisasjon. Beslutningen om å innstille naprapater til offentlig autorisasjon skal formelt tas av Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2021.

En viktig kilde for denne artikkelen er Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM). Årsaken til dette er at naprapati frem til 2021 regnes som alternativ/komplementær behandling, og NAFKAM har samlet objektiv informasjon av god kvalitet om behandlingsformen.

Naprapati kommer fra det tjekkiske ordet napravit (korrigere) og det greske ordet pathos (lidelse) og betyr "å korrigere årsak til lidelse". Behandlingsformen ble utviklet av Oakley Smith, som var forsker og lærer ved Palmer-instituttet (læresete for kiropraktikk) i USA. Smith startet den første høyskolen for behandlingsformen i Chicago i 1907.

Helhetstenkning

Naprapati er en manuell medisinsk behandlingsform. Det vil si at behandleren i stor grad bruker hendene til å undersøke og behandle.

Naprapati er en gren innen manuell medisin som gjennom helhetstenkning og behandling av muskler og ledd prøver å finne årsaker til smerter. Dette gjøres gjennom massasje, tøyning, triggerpunktsbehandling og manipulasjon.

Ifølge Norges Napratforbund er det i dag over 400 yrkesaktive naprapater. Alle er utdannet ved Naprapatihögskolan i Stockholm. Naprapati har ifølge NAFKAM vært blant de mest brukte alternative behandlingsformene i Norge i flere år. I 2018 brukte 2.7 prosent av den norske befolkningen naprapati. 

En studie fra Karolinska Institutet fra 2007 viser at naprapati fungerer bedre ved rygg- og nakkeplager enn anbefalt og bevist effektiv rådgivning fra lege. Dilemmaet er at det finnes lite forskning på området. For at en behandling skal bli fullt ut akseptert som effektiv i et forskningsperspektiv, kreves flere studier som bekrefter dette.

Plager og lidelser naprapater behandler er blant annet stiv nakke, ryggsmerter, isjias, hodepine, lumbago, musearm, idrettsskader og skulder-, kne-, og akillesproblemer.

Normaliserer problemer

Naprapati tar sikte på å normalisere problemer i bevegelsesapparatet. Naprapater behandler spesielt lidelser i rygg og nakke, sener og muskler. Hovedelementene i behandlingen er:

  • Manipulasjon - spesielle grep som utføres med høy hastighet og så liten kraft som mulig. Hensikten er å oppnå normal funksjon i leddet.
  • Mobilisering - spesielle grep som blir utført med liten kraft og langsomme bevegelser. Hensikten er å oppnå normal funksjon i leddet.
  • Triggerpunktsbehandling - benyttes for å redusere muskelspenning og smerteutstråling. Ofte blir behandlingen utført som press på triggerpunktene.
  • Muskeltøyning
  • Massasje
  • Artikulering - leddbevegelse

Disse elementene blir brukt i kombinasjon. I tillegg blir det gitt råd om hjemmeøvelser, ergonomi og treningsprogram.

Forsiktighetsregler:

Ifølge NAFKAM er fysikalsk og manuell behandling i utgangspunktet trygt dersom det utføres korrekt. Behandlinger som kan være mer risikofylte enn andre er manipulering av ryggrad og nakke. Personer som har økt risiko for skader og bivirkninger ved slik behandling er personer som har beinskjørhet, kreft, infeksjonssykdom eller blødningsforstyrrelser. Har du en av disse tilstandene bør du rådføre deg med lege på forhånd og opplyse naprapaten om tilstanden.

Massasje av hud og vev har i utgangspunktet lav risiko, men personer med hudsykdom, bindevevssykdom eller blødningssykdom bør være varsomme.

 

Naprapati og kiropraktikk

Selv om kiropraktikk og naprapati har blitt utviklet parallelt og kan se likt ut for utenforstående, så er det forskjeller.

Naprapater jobber på en litt annen måte enn kiropraktorer. De bruker 30-45 minutter på en behandling, og de jobber veldig manuelt. Det er to ulike filosofier bak de to behandlingsformene, og det er ulik tilnærming til problemer og forskjeller på opplæring. Selv om teknikkene kan se like ut, så er de ikke det.

I en stor utredning utført av Sosial- og helsedirektoratet (SHD) i 2003-2005 ble naprapati vurdert opp mot kiropraktikk og manuellterapi. SHD mente det var lite som skilte disse behandlingsformene, men at naprapater har en annen utdanningsbakgrunn.  

Les også: Kiropraktikk

Autorisert helsepersonell fra 2021

En behandlingstime hos naprapat koster fra cirka 500 kroner, og varer i omtrent 30-45 minutter. Ved akutte problemer er det vanlig med tre til fem behandlinger i gjennomsnitt. I kroniske tilfeller er det ofte nødvendig med flere behandlinger. I tilegg velger mange å komme på vedlikeholdsbehandlinger.

Ifølge Norges Naprapatforbund skal du merke bedring i løpet av en til tre behandlinger. Hvis du ikke har merket noen effekt da, bør behandleren ta en diskusjon med pasienten og sammen finne ut om naprapati er rett behandling. 

I løpet av 2021 vil naprapater få offentlig autorisasjon som helsepersonell. Det vil si at naprapat fra da av er en beskyttet tittel. Frem til da kan du undersøke om naprapaten er medlem i Norges Naprapatforbund for å forsikre deg om at den du går til har bestått naprapatstudier og følger både norsk regelverk og forbundets regler.

Ingen metastudier

Ifølge NAFKAM er det per mars 2020 fortsatt ingen metastudier på effekten av naprapati i deres kilder til oppsummert forskning. Det betyr at tilfredsstillende dokumentasjon på at behandlingsmetoden virker, fortsatt er mangelvare.

Vil du vite mer?

 

Kilder

Referanser

  1. NAFKAM: Naprapati nafkam.no
  2. Norges Naprapatforbund www.naprapat.org
  3. NAFKAM: Fysikalske/Manuelle behandlinger ved smerter nafkam.no