Informasjon

Nattlysolje

Nattlysolje er blant de hyppigst brukte kosttilskuddene og inneholder stoffer som påvirker betennelsesprosesser i kroppen. Selv om nattlysolje er et lovende naturlegemiddel, viser forskningen så langt skuffende effekter.

Temaside om Korona

Nattlysolje, "evening primrose oil", utvinnes fra fruktene til kjempenattlysplanten (Oenothera biennis), som inneholder store mengder med frø. Opprinnelig kommer denne planten fra Nord- og Sør-Amerika, men den har nå spredd seg utover i Europa og deler av Asia1.

Røttene, stilkene, bladene og blomsterknoppene av nattlysplanten kan spises. Når røttene kokes, får de en nøtteaktig smak og minner om pastinakk, og de brukes i supper og stuinger. Unge blad kan tilsettes salater eller kokes som en grønnsak. Også blomstene er spiselige. Umodne frøstander kan kokes eller wokes, og frøene kan brukes som erstatning for valmuefrø på brød2.

Fra gammelt av har stilken og bladene til planten vært brukt til å lage ekstrakter eller omslag av blader for å lindre betennelser og små sår i huden. Oppkok av bladene har dessuten vært brukt innvortes mot fordøyelsesplager og sår hals. I nyere tid har nattlysolje vært mest brukt i behandlingen av sykdommer som er karakterisert ved kronisk betennelse (inflammasjon) - som atopisk eksem og leddgikt. Nattlysolje brukes også mot diverse plager hos kvinner, som smerter i brystene, overgangsbesvær, premenstruelle symptomer og til å lette fødsler.

Det finnes ikke gode vitenskapelige data om effekten av nattlysolje, men undersøkelser pågår for å avklare om denne naturmedisinen har effekt ved tilstander som diabetes, kreft, astma, svangerskapsforgiftning, schizofreni og ADHD.

Virkestoffer

Frøene til kjempenattlysplanten er rike på omega-6 fettsyrer (gammalinolensyre, GLA). Den terapeutiske effekten til nattlysolje tilskrives den direkte virkningen av omega-6 fettsyrene på immunceller3, såvel som deres indirekte effekt på stoffer som påvirker betennelsesreaksjoner i kroppen som prostaglandiner, cytokiner og cytokinmediatorer4. Omega-3 og omega-6 fettsyrer antas å påvirke ulike inflammatoriske og immunologiske sykdomsprosesser.

Effekt ved atopisk eksem

Nattlysolje ble tidligere brukt mot atopisk eksem, men en metaanalyse basert på elleve studier fant ingen effekt verken av salve/krem eller tabletter5. En senere metaanalyse fant noe effekt på kløe, men denne analysen inneholdt flere studier av lav vitenskapelig kvalitet og tillegges derfor mindre betydning6.

Effekt ved ulike kvinneplager

I en metaanalyse har forskere vurdert effekten på menstruasjonsrelaterte smerter i brystene. Studien viste at nattlysolje ikke var bedre enn narremedisin (placebo)7-8. Det finnes derfor ikke vitenskapelige bevis for å anbefale nattlysolje mot smerter i brystene.

En enkeltstående studie har vurdert effekten av nattlysolje mot overgangsplager. Heller ikke denne studien viste at nattlysolje var bedre enn placebo9. Tilsvarende viste en metaanalyse at nattlysolje ikke var bedre enn placebo ved premenstruelt syndrom10.

Effekt ved andre tilstander

Selv om dokumentasjonen er begrenset, er det flere små studier som tyder på at nattlysolje kan være nyttig hos pasienter med mild til moderat diabetisk nevropati som oppnår bare delvis lindring fra reseptbelagte medisiner11-12. Større studier er imidlertid påkrevd for å bekrefte denne observasjonen.

En metaanalyse som har vurdert nytten av nattlysolje ved leddgikt, konkluderer at foreliggende bevis er utilstrekkelig til å gi noen klar anbefaling om effekt13.

Enkelte bruker nattlysolje vaginalt hos gravide til å påskynde modningen av livmorhalsen, forkorte fødselen og redusere sjansen for overtidige svangerskap14. Det finnes imidlertid ingen studier som støtter denne bruken.

Interaksjoner, bivirkninger og kontraindikasjoner

Nattlysolje tolereres godt, og det rapporteres om kun lette bivirkninger fra magen (ubehag, kvalme, løs avføring) og hodepine15-16. Det advares mot bruk hos epileptikere1.

Effektene av tilskudd med nattlysolje under svangerskap og amming er stort sett ukjent, og anbefales derfor ikke. Det er rapportert om tilfeller med forbigående hudblødninger hos nyfødte barn der moren hadde brukt nattlysolje i siste fase av svangerskapet. Inntak av nattlysolje under svangerskapet kan også føre til langvarige fødsler og fortidlige fødsler17.

Det finnes også rapporter om en rekke andre bivirkninger1, men det er utilstrekkelig dokumentasjon til å vurdere betydningen av disse funnene.

Dosering

Nattlysoljetilskudd er vanligvis standardisert til å inneholde 7-10 prosent GLA2,18. 1 g med det kommersielle produktet Efamol kapsler inneholder 0,62 g linolensyre og 0,08 g GLA. Følgende doseringer har vært brukt i kliniske studier:

  • Kronisk eksem hos voksne: seks kapsler om dagen. Behandlingsvarighet tre til 16 uker5.
  • Atopisk eksem hos barn: en til fire kapsler daglig fordelt på flere doser5.
  • Diabetesnevropati: 8-12 kapsler om dagen (som inneholder 320-480 mg GLA totalt) brukt i seks måneder11.
  • Ømme bryst: seks kapsler om dagen (som inneholder 240 mg GLA totalt)8.
  • PMS: seks kapsler om dagen.

Nattlysoljeprodukter bør oppbevares slik at de ikke utsettes for direkte sollys og helst i kjøleskap.

Sluttkommentar

Nattlysolje er i utstrakt bruk ved tilstander som ømme bryst, overgangsplager, atopisk eksem og leddgikt, selv om det er overraskende få bevis som støtter denne bruken. De fleste gjennomførte studier har dårlig kvalitet.

Teoretisk er nattlysolje et lovende naturpreparat siden det påvirker stoffer som regulerer betennelsesprosesser i kroppen (prostaglandiner og leukotriener). Utforskningen av preparatets effekter er imidlertid ikke kommet så langt. Større studier med høyere kvalitet behøves for å bedømme effekten av nattlysolje og for å finne frem til riktig dosering.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. Bayles B, Usatine R. Evening primrose oil. Am Fam Physician 2009; 80: 1405-8. American Family Physician
  2. Hjelmstad R. Nattlysolje - en god kilde for GLA.
  3. Vassilopoulos D, Zurier RB, Rossetti RG, Tsokos GC. Gammalinolenic acid and dihomogammalinolenic acid suppress the CD3-mediated signal transduction pathway in human T cells. Clin Immunol Immunopathol 1997; 83: 237-44. PubMed
  4. Fan YY, Chapkin RS. Importance of dietary gamma-linolenic acid in human health and nutrition. J Nutr 1998; 128: 1411-14. PubMed
  5. Hoare C, Li Wan Po A, Williams H. Systematic review of treatments for atopic eczema. Health Technol Assess 2000; 4: 1-191. PubMed
  6. Morse NL, Clough PM. A meta-analysis of randomized, placebo-controlled clinical trials of Efamol evening primrose oil in atopic eczema. Where do we go from here in light of more recent discoveries? Curr Pharm Biotechnol 2006; 7: 503-24. PubMed
  7. Srivastava A, Mansel RE, Arvind N, Prasad K, Dhar A, Chabra A. Evidence-based management of mastalgia: a meta-analysis of randomised trials. Breast 2007; 16: 503–512.
  8. Goyal A, Mansel RE, for the Efamast Study Group. A randomized multicenter study of gamolenic acid (Efamast) with and without antioxidant vitamins and minerals in the management of mastalgia. Breast J 2005; 11: 41-7. PubMed
  9. Chenoy R, Hussain S, Tayob Y, O'Brien PM, Moss MY, Morse PF. Effect of oral gamolenic acid from evening primrose oil on menopausal flushing. BMJ 1994; 308: 501-3. British Medical Journal
  10. Stevinson C, Ernst E. Complementary/alternative therapies for premenstrual syndrome: a systematic review of randomized controlled trials. Am J Obstet Gynecol 2001; 185: 227-35. PubMed
  11. Halat KM, Dennehy CE. Botanicals and dietary supplements in diabetic peripheral neuropathy. J Am Board Fam Pract 2003; 16: 47-57. PubMed
  12. Keen H, Payan J, Allawi J, et al. Treatment of diabetic neuropathy with gamma-linolenic acid. The gamma-Linolenic Acid Multicenter Trial Group. Diabetes Care 1993; 16: 8-15. PubMed
  13. Little C, Parsons T. Herbal therapy for treating rheumatoid arthritis. Cochrane Database Syst Rev, issue 1, 2001. CD002948. Cochrane (DOI)
  14. McFarlin BL, Gibson MH, O'Rear J, Harman P. A national survey of herbal preparation use by nurse-midwives for labor stimulation. Review of the literature and recommendations for practice. J Nurse Midwifery 1999; 44: 205-16. PubMed
  15. Bamford JT, Gibson RW, Renier CM. Atopic eczema unresponsive to evening primrose oil (linoleic and gamma-linolenic acids). J Am Acad Dermatol 1985; 13: 959-65. PubMed
  16. Barber A. Evening primrose oil: a panacea? Pharm J 1988; 240: 723-25. PubMed
  17. Dove D, Johnson P. Oral evening primrose oil: its effect on length of pregnancy and selected intrapartum outcomes in low-risk nulliparous women. J Nurse Midwifery 1999; 44: 320-24. PubMed
  18. Kleijnen J. Evening primrose oil. BMJ 1994; 309: 824-5. British Medical Journal