Mange forhold gjør at de fleste plantebaserte produkter ikke er etterprøvd etter høyeste vitenskapelige standard. I denne artikkelen følger en vurdering av hestekastanje basert på de mest anerkjente kildene.
For å forstå mer om bruk og effekt av naturmidler/kosttilskudd/planter i folkemedisinen, anbefaler vi at du også leser denne artikkelen: Planter i folkemedisinen
Hestekastanje
Hestekastanje er et tre i såpebærfamilien, der også lønn hører hjemme. Treet stammer opprinnelig fra Nord- og Sentral-Asia, men har spredt seg til resten av verden. Treets frukt er en kapsel med ett til to frø, som ligner på ekte kastanjer. Treets frø, bark og blader vært brukt til ekstrakter i folkemedisinen. Det latinske navnet på hestekastanje er Aesculus hippocastanum. Engelsk: Horsechestnut.
Foreslått bruksområde
Hestekastanje er foreslått brukt ved venøs insuffiens. Venøs insuffiens er svikt i blodårene (venene) i bena som frakter blodet tilbake til hjertet.
Kommentar/konklusjon
European Medicines Agency har monografi (avhandling) for hestekastanjefrø
Studier viser at hestekastanje har en gunstig korttidseffekt på leggsmerte, ødem og kløe. Det er behov for studier med bedre studiedesign for å bekrefte effekten.
Mulige bivirkninger
Bruk av hestekastanje kan gi milde bivirkninger som omfatter mageplager, svimmelhet, kvalme, hodepine og kløe.
Rå/ubehandlet hestekastanje må ikke brukes, ettersom den inneholder giftstoffet esculin.
Mulige legemiddelinteraksjoner
Hestekastanjefrø skal ikke benyttes av barn, gravide eller ammende, og bør ikke kombineres med blodsukkersenkende medisiner eller med warfarin (Marevan).
Hele kapitlet om planter i folkemedisinen finner du her.
Kilder
Artikkelserien om planter i folkemedisinen baserer seg først og fremst på analyser gjort av "The Cochrane Collaboration", en uavhengig multinasjonal organisasjon som er anerkjent for å gjøre de beste analysene av oppsummert forskning. Kun forskning som er utført på forskriftsmessig måte blir inkludert i deres analyser.
NAFKAM er en annen viktig kilde. Dette er Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin, deres nettportal (NAFKAM.no) formidler forskning og fakta om alternativ behandling. Forøvrig er det også hentet litt informasjon fra medisinske nettsider som The National Center for Complementary and Alternative Medicine (NCCAM), European Medicines Agency (EMA), Natural Medicines Comprehensive datebase og lignende. Tradisjonell bruk ligger oftest til grunn for de foreslåtte bruksområdene.
Kildene under er samlet kildebase for hele kapitlet om planter i folkemedisinen. Det er referanse 18, 37 og 38 i referanselisten under som brukes som støtte til dette dokumentet.