Informasjon

Honning

Honning blir i folkemedisinen brukt for å lindre hoste og ved sårskader. I denne artikkelen kan du lese om effekt og mulige bivirkninger.

Mange forhold gjør at de fleste plantebaserte produkter ikke er etterprøvd etter høyeste vitenskapelige standard. I denne artikkelen følger en vurdering av honning basert på de mest anerkjente kildene.

For å forstå mer om bruk og effekt av naturmidler/kosttilskudd/planter i folkemedisinen, anbefaler vi at du også leser denne artikkelen: Planter i folkemedisinen

Honning

Honning er søtt og tyktflytende, og produseres av honningbier. Det latinske navnet på honning er Mel. På engelsk: Honey.

Foreslått bruksområde

Honning har blitt foreslått brukt ved hoste, og til å smøres på sårskader som for eksempel brannsår.

Kommentar/konklusjon

Honning kan ha en viss effekt på symptomer ved hoste hos barn, og det vurderes som ufarlig til barn over ett år.

Det virker som enkelte sårskader, som brannsår, kan ha en viss effekt av honning.

Utilstrekkelig dokumentasjon gjør at man ikke ønsker å anbefale honning til sårbehandling av blant annet venøse leggsår.

Ved sårbehandling bør det benyttes sterilisert, medisinsk honning.

Mulige bivirkninger

Barn under ett år skal ikke ha honning på grunn av fare for spedbarnsbotulisme. Spedbarnsbotulisme er en alvorlig sykdom som er forårsaket av en bakterie som produserer en svært kraftig nervegift.

Enkelte reagerer allergisk på honning.

Honningpastiller utgjør en kvelningsrisiko hos små barn.

Mulige legemiddelinteraksjoner

Personer med diabetes bør holde oppsyn med blodsukkeret, ettersom honning er rikt på karbohydrater.

Stort inntak av honning kan øke risiko for blødning ved samtidig bruk med antikoagulantia.

Hele kapitlet om planter i folkemedisinen finner du her.

Kilder

Artikkelserien om planter i folkemedisinen baserer seg først og fremst på analyser gjort av "The Cochrane Collaboration", en uavhengig multinasjonal organisasjon som er anerkjent for å gjøre de beste analysene av oppsummert forskning. Kun forskning som er utført på forskriftsmessig måte blir inkludert i deres analyser.

NAFKAM er en annen viktig kilde. Dette er Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin, deres nettportal (NAFKAM.no) formidler forskning og fakta om alternativ behandling. Forøvrig er det også hentet litt informasjon fra medisinske nettsider som The National Center for Complementary and Alternative Medicine (NCCAM), European Medicines Agency (EMA), Natural Medicines Comprehensive datebase og lignende. Tradisjonell bruk ligger oftest til grunn for de foreslåtte bruksområdene.

Kildene under er samlet kildebase for hele kapitlet om planter i folkemedisinen. Det er referanse 39, 40, 41, 42 og 43 i referanselisten under som brukes som støtte til dette dokumentet.