Informasjon

Koffein/kaffe

Koffein er et sentralstimulerende middel som finnes i noen typer mat, deriblant kaffebønner og kakaobønner. Koffein er foreslått brukt mot en rekke tilstander, deriblant atrieflimmer, astma,  og pusteproblemer hos nyfødte. I denne artikkelen kan du lese om effekt, og mulige bivirkninger.

Temaside om Korona

Mange forhold gjør at de fleste plantebaserte produkter ikke er etterprøvd etter høyeste vitenskapelige standard. I denne artikkelen følger en vurdering av koffein/kaffe basert på de mest anerkjente kildene.

For å forstå mer om bruk og effekt av naturmidler/kosttilskudd/planter i folkemedisinen, anbefaler vi at du også leser denne artikkelen: Planter i folkemedisinen

Koffein og kaffe

Koffein er et sentralstimulerende middel som finnes naturlig i noen typer mat, deriblant kaffe, te, kakaobønner, kolanøtt og guaranafrø. I 2017 var verdensproduksjonen av kaffe cirka 10 millioner tonn, noe som gjør det til verdens mest brukte stimulerende stoff. Totalt forbruk av råkaffe i Norge i 2017 var 45 tusen tonn.

Det latinske navnet på kaffe er: Coffea. Engelsk: Coffee. 

Du kan lese mer om koffein i denne artikkelen

Foreslått bruksområde

Koffein og kaffe blir foreslått brukt blant annet for å:

  • Oppnå økt årvåkenhet
  • Øke effekten av smertestillende behandling (at det brukes sammen med for eksempel paracetamol, ibuprofen, acetylsalisylsyre)
  • Hjelpe ved astma og pusteproblemer hos nyfødte
  • For å forebygge risikoen for atrieflimmer
  • For å beskytte mot krefttypene basalcellekarsinom og malignt melanom
  • Mot leversykdom
  • For å redusere risikoen for diabetes type 2
  • For å forebygge risikoen for Parkinsons sykdom
  • For å redusere risikoen for selvmord

Kommentar/konklusjon

Et moderat inntak av koffein er først og fremst forbundet med en mild, positiv, effekt på en rekke tilstander. Disse er stort sett ikke dokumentert i en slik grad at man anbefaler endringer i kaffeinntak.

  • Koffein øker årvåkenheten.
  • Koffein gir en liten, men viktig, økt lindrende effekt av smertestillende medisiner.
  • Koffein påvirker pusten til astmatikere i inntil fire timer etter inntak. Dette kan påvirke resultatet av undersøkelser, men synes ikke å påvirke sykdomsutviklingen av astma.
  • Koffein kan være et bedre alternativ enn teofyllin som behandling av for tidlig fødte barn med pustestans.
  • Det mangler klar dokumentasjon av kaffe/koffeins virkning på foster under svangerskap, men tre kopper kaffe hver dag under svangerskapet påvirket ikke fødselsvekt eller fosteret på annet vis, og øker ikke sjansen for svangerskapsdiabetes. Norske helsemyndigheter anbefaler at gravide ikke inntar mer enn 200 mg koffein daglig. Dette tilsvarer to kopper kaffe.
  • Koffein i form av en til tre kopper kaffe om dagen forebygger risikoen for atrieflimmer.
  • Koffein antas å ha en beskyttende effekt mot basalcellekarsinom og mot malignt melanom.
  • Kaffe antas å beskytte mot ikke-alkoholisk leversykdom og leverkreft.
  • Økt kaffeinntak reduserer risikoen for diabetes type 2, mens risikoen for sykdommen øker om man reduserer kaffeinntaket.
  • Menn har en stor forebyggende effekt av koffein med tanke på Parkinsons sykdom.
  • Større befolkningsstudier antyder at kaffeforbruk reduserer selvmordsrisiko, og at effekten er bedre ved større inntak.

Mulige bivirkninger

Et inntak på inntil 400 mg koffein (cirka fire kopper kaffe) daglig synes å være trygt for friske voksne, og de aktuelle studiene påviste ingen alvorlige bivirkninger. En studie på fortidligfødte barn viste heller ingen bivirkninger av betydning.

Særlig ved inntak på mer enn 400 mg koffein kan kortvarige bivirkinger lett oppstå, men et jevnt og høyt forbruk øker toleransen og vil som regel redusere de mest typiske bivirkningene, som er:

  • Hodepine.
  • Uro/nervøsitet, rastløshet, og urolig mage.
  • Skjelvinger, økt hjerterytme og søvnløshet.
  • Koffein gir en viss avhengighet. Hodepine ved abstinens er en velkjent effekt av koffein, abstinensene er milde og gir seg i løpet av få dager.

Alvorligere bivirkninger knyttet til høyt inntak av koffein (kilde:NAFKAM):

  • Høyt inntak av koffein (mer enn 600 mg per dag) kan gi koffeinisme - angst og uro, hodepine, ringing i ørene, uregelmessig hjerterytme.
  • Høyt inntak av koffein kan gi abstinenslignende symptomer ved stans i inntak.
  • Koffein/kaffe kan fremkalle symptomer som søvnløshet, nervøsitet, rastløshet, urolig mage, kvalme og oppkast, økt hjerterytme og økt pusterytme.
  • Ufiltrert kaffe i store doser kan påvirke kolesterol/ugunstige fettstoffer i blodet negativt.

Mulige legemiddelinteraksjoner

Interaksjoner angitt av interaksjonsdatabasen (Felleskatalogen.no/medisin/interaksjon)

Hele kapitlet om planter i folkemedisinen finner du her.

Kilder

Artikkelserien om planter i folkemedisinen baserer seg først og fremst på analyser gjort av "The Cochrane Collaboration", en uavhengig multinasjonal organisasjon som er anerkjent for å gjøre de beste analysene av oppsummert forskning. Kun forskning som er utført på forskriftsmessig måte blir inkludert i deres analyser.

NAFKAM er en annen viktig kilde. Dette er Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin, deres nettportal (NAFKAM.no) formidler forskning og fakta om alternativ behandling. Forøvrig er det også hentet litt informasjon fra medisinske nettsider som The National Center for Complementary and Alternative Medicine (NCCAM), European Medicines Agency (EMA), Natural Medicines Comprehensive datebase og lignende. Tradisjonell bruk ligger oftest til grunn for de foreslåtte bruksområdene.

Kildene under er samlet kildebase for hele kapitlet om planter i folkemedisinen. Det er referanse 53, 54, 55, 56, 57, 58, 59, 60, 61, 62, 63, 64, 65, 66, 67 og 68 i referanselisten under som brukes som støtte til dette dokumentet.