KvalitetssjekkLegemiddelloven
Det er velkjent at man i tidligere tider brukte en rekke ulike planter for å bekjempe sykdom. Flere av legemidlene som man i dag må hente på apoteket, stammer fra disse. Fortsatt er det slik at naturmedisin med god behandlingseffekt tas opp i skolemedisinens behandlingsarsenal. Legemiddelloven sier følgende:
Et legemiddel er ethvert stoff, droge eller preparat som (Legemiddelloven):
- Utgis for å være egnet til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter, eller påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr; eller
- Kan anvendes eller gis til mennesker eller dyr for å gjenopprette, endre, eller påvirke fysiologiske funksjoner gjennom en farmakologisk, immunologisk eller metabolsk virkning, eller for å påvise sykdom
Må godkjennes av Legemiddelverket
Plantebaserte produkter kan selges som legemidler eller kosttilskudd. Dersom et firma ønsker å selge sitt produkt som et plantebasert legemiddel, må preparatet først godkjennes av Legemiddelverket. For plantebaserte legemidler stilles det krav til kvalitet, og det må dokumenteres at normal bruk ikke har bivirkninger som står i misforhold til forventet effekt. Lang brukstradisjon eller kliniske studier kan brukes som dokumentasjon for effekt og sikkerhet. En liste over godkjente plantebaserte legemidler finnes på Legemiddelverkets hjemmeside.
Kosttilskudd
Planter med angivelig gunstige helsegevinster selges ofte som kosttilskudd. Kosttilskudd er næringsmidler og ikke medisin. Mattilsynet forhåndsgodkjenner ingen produkter. De som produserer, importerer og selger kosttilskudd har ansvaret for at produktene er trygge ved den anbefalte doseringen, og at de ikke inneholder helsefarlige stoffer. Dersom et produkt påstås å ha eller gir inntrykk av å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter, vil det falle inn under legemiddeldefinisjonen. Legemiddelverket klassifiserer urter og plantebaserte produkter på bakgrunn av både innhold og påstander (bruksområder). Dersom et preparat blir klassifisert som et legemiddel, må det ha markedsføringstillatelse fra Legemiddelverket for å kunne omsettes.
Viktige huskeregler
Fortell legen om planteproduktene du benytter
Noen planter/urter kan reagerer med medisinene dine, og noen kombinasjoner kan være skadelige. Det beste er å unngå å kombinere medisiner med planter/urter i konsentrert form. Dette gjelder spesielt hvis du bruker blodfortynnende medisiner (for eksempel Marevan/warfarin), medisiner mot epilepsi, mot kreft eller mange medisiner samtidig. Kombinerer du ulike preparater, bør du fortelle lege eller apotek om dette. Det er gjort lite forskning på interaksjoner mellom plantebaserte produkter og medisiner, men noen kjente interaksjoner kan du finne omtalt på felleskatalogen.no/medisin/interaksjon eller på www.drugs.com (OBS! Medisiner har ikke nødvendigvis samme navn i USA og Norge). For eksempel er johannesurt kjent for å kunne påvirke effekten av mange andre legemidler.
Enkelte planteprodukter kan påvirke laboratorieprøver, gi symptomer eller sykdom.
Bruk plantebaserte produkt som anvist
Det er viktig å være klar over at verken plantebaserte legemidler eller kosttilskudd nødvendigvis er ufarlige. Plantebaserte legemidler og kosttilskudd skal i følge regelverket være trygge å bruke ved anbefalt dosering, men allergi, arvelige belastninger eller kroniske sykdommer og bruk av andre medisiner kan medføre at ikke alle produktene er egnet for alle. Er du i tvil om et produkt er trygt for deg, kan det være lurt å spørre helsepersonell med fagkompetanse om råd.Farmasøyter eller leger har en lang utdannelse bak seg for å kunne svare på slike spørsmål. Selgeren er ikke alltid den beste å be om råd.
Stor variasjon i innholdsstoffer og kvalitet
En rekke faktorer kan påvirke hvilke stoffer et plantebasert produkt inneholder. Mengden av de ulike stoffene kan også variere. Av betydning er blant annet plantens vekstvilkår, innhøstningstidspunkt, hvordan råmaterialet behandles (tørking, ekstraksjonsmiddel og metode, oppbevaring).
Den store variasjonen i innholdsstoffer og kvalitet er en utfordring når man skal studere effekt og sikkerhet av plantebaserte produkter.
Skolemedisinens legemidler inneholder ofte kun ett virksomt stoff i en definert mengde. Et plantebasert produkt vil typisk inneholde ett eller flere uttrekk (ekstrakter) fra planter. Ett planteekstrakt vil inneholde mange ulike stoffer. Innholdet av de ulike stoffene vil kunne variere avhengig av vekstvilkårene til planten, hvordan produktet tilberedes og lagres. For å oppnå jevn kvalitet er det viktig med kontroll og standardisering av alle prosessene fra dyrking av plantene til ferdig produkt. For plantebaserte legemidler stilles det krav til farmasøytisk kvalitet tilsvarende for andre legemidler. Innholdet skal være deklarert, ha jevn kvalitet og være stabilt under lagring og bruk.
Svak effekt og milde bivirkninger
Kosttilskudd skal merkes som næringsmidler. Det er krav til at ingredienslisten skal inneholde alle ingrediensene, inkludert urtene. Det er ingen krav til standardisering av planteekstrakter eller droger som brukes, og mengde virksomme stoffer vil derfor kunne variere selv innenfor samme produkt. Flere tilsynsrapporter fra Mattilsynet har avdekket ufullstendige ingredienslister for kosttilskudd. Flere produkter er trukket tilbake fra markedet som følge av Mattilsynets stikkprøver. Særlig ved allergier er dette problematisk, man risikerer å være allergisk for en ingrediens som ikke er listet.
Plantebaserte produkter som selges i Norge, vil som hovedregel ikke ha noen umiddelbar virkning. De vil normalt ha svake (om noen) effekter, og oftest milde bivirkninger. De vanligste bivirkningene er mage-tarmproblemer og hypersensitivitetsreaksjoner/utslett. I sjeldne tilfeller er det rapportert om alvorlige bivirkninger. Noen plantebaserte produkter har blant annet vært assosiert med alvorlige leverbivirkninger.
Dersom reklame for plantebaserte kosttilskudd lover kraftig og rask effekt, bør man være skeptisk. Det finnes flere eksempler på at kosttilskudd har vært tilsatt legemidler eller andre stoffer ulovlig. Dette gjelder spesielt produkter som selges via internett, og disse betegnes derfor som høyrisikokosttilskudd. Risikoen for forurensning med forbudte stoffer er størst for kosttilskudd som påstås å gi økt fysisk eller kognitiv prestasjon, være potensfremmende eller slankende.
Enkelte grupper er ekstra utsatt
Interaksjoner mellom plantebaserte produkter og legemidler er i liten grad undersøkt. Det finnes noen få unntak, men kunnskapen vi har kommer sjelden fra kliniske studier. Oftest predikeres potensielle interaksjoner basert på en eller flere rapporterte kasuistikker, dyreforsøk, celleforsøk eller fra mer hypotetiske betraktninger basert på kjente innholdsstoffer i en plante.
Barn og eldre (med begrenset fysiologisk reservekapasitet) og pasienter med kronisk eller alvorlig sykdom som bruker viktige legemidler, særlig legemidler med smalt terapeutisk vindu, har økt risiko for bivirkninger av plantebaserte produkter. Tilbakeholdenhet med bruk anbefales derfor til disse gruppene.
Ved mistanke om at et plantebasert produkt har forårsaket bivirkninger eller interaksjoner bør dette meldes til Statens legemiddelverk via RELIS (www.relis.no), på samme skjema som for legemidler.
Graviditet og amming
- Plantebaserte midler har knapt vært gjenstand for studier vedrørende graviditet og amming, og derfor frarådes bruk under disse omstendighetene
Ettersom eventuelle gunstige effekter av plantebaserte produkter vanligvis er svakt dokumentert, er det oftest ingen klar fordel som oppveier en eventuell risiko, selv når risikoen bare er teoretisk.
Kirurgiske inngrep
Kilder
Under følger en liste over noen kjente planter som har vært brukt i medisinsk hensikt, og om dokumenterte effekter av disse. Denne listen er på ingen måte komplett og baserer seg først og fremst på analyser gjort av "The Cochrane Collaboration". Dette er en uavhengig multinasjonal organisasjon som er anerkjent for å gjøre de beste analysene av oppsummert forskning. Kun forskning som er utført på forskriftsmessig måte, blir inkludert i deres analyser.
NAFKAM er en annen viktig kilde brukt i dette dokumentet. Dette er Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin, deres nettportal (NAFKAM.no) formidler forskning og fakta om alternativ behandling. Forøvrig er det også hentet informasjon fra medisinske nettsider som The National Center for Complementary and Alternative Medicine (NCCAM), European Medicines Agency (EMA), Natural Medicines Comprehensive datebase og lignende. Tradisjonell bruk ligger oftest til grunn for de foreslåtte bruksområdene.
Ulike plante-/urtemidler
For å lese mer om bruksområde og effekter av de ulike plante-/urtemidlene kan du følge disse lenkene:
- Aloe vera
- Amygdalin og laetril ("vitamin B17")
- Cannabis
- Capsaicin
- Dvergpalme
- Ginkgo biloba (tempeltre)
- Ginseng (asiatisk)
- Grønn te
- Gurkemeie
- Hestekastanje
- Honning
- Hvitløk
- Ingefær
- Koffein/kaffe
- Kakaobønner/mørk sjokolade
- Kamille
- Kava
- Klaseormedrue
- Kjerringrokk/åkersnelle
- Lavendel
- Legepestrot
- Legevendelrot
- Løvetann
- Matrem
- Misteltein
- Nattlys
- Noni
- Nype
- Prikkperikum (johannesurt)
- Solhatt/purpursolhatt
- Svarthyll
- Tranebær
