10 råd om helse for eldre

I en artikkel som ble publisert i februar 2014¹, har American Geriatrics Society satt opp lister over fem ting som helsepersonell og pasienter bør stille spørsmål ved. En slik liste ble også satt opp i 2013. Listene er satt opp som et ledd i en kampanje der deltagerne (helsepersonell) har blitt bedt om å identifisere fem ting (tester, medisinering eller prosedyrer) som ser ut til å skade mer enn det hjelper. Tanken er at helsepersonell og pasienten skal diskutere det som er oppgitt i listene. Målet til foreningen er å bedre helsen, uavhengigheten og livskvaliteten til eldre.

Første liste

I listen fra 2013¹ finner vi følgende punkter:

• Unngå bruk av sondeernæring hos personer med langtkommen demens. Tilby heller assistert mating.
• Unngå antipsykotika som et førstevalg for å behandle psykologiske eller adferdsmessige symptomer forårsaket av demens. Dette gir ofte begrensede fordeler, og kan forårsake alvorlig skade.
• Unngå medisinering for å oppnå langtidsblodsukker (HbA1c) på under 7.5 prosent hos personer som har diabetes og er over 65 år. I denne gruppen er moderat blodsukkerkontroll et bedre mål. Streng blodsukkerkontroll kan føre til hyppige episoder med lavt blodsukker. Langtidsskader ved høyt blodsukker kommer som regel etter mange år, og mange eldre vil derfor ikke rekke å utvikle dette.
• Unngå benzodiazepiner eller andre beroligende medisiner til eldre som et førstevalg for behandling av søvnløshet, uro eller delirium. Store studier viser at personer som bruker slike medisiner, kan ha mer enn dobbelt så høy risiko for bilulykker, fall og hoftebrudd, enn de som ikke bruker slike medisiner.
• Unngå antibiotika til å behandle bakteriuri hos eldre voksne, med mindre det foreligger urinveissymptomer. Funn av bakterier i urinen hos eldre menn og kvinner uten symptomer eller plager fra urinveiene disponerer ikke for andre sykdommer.

Andre liste

I listen fra 2014² finner vi disse punktene:

• Ikke bruk reseptbelagte kolinesterasehemmere (Aricept, Donepezil, Exelon, Orivast, Rivastigmin, Galantamin, Reminyl) ved demens uten periodisk å vurdere nytte og bivirkninger.
• Ikke anbefal screening for bryst-, tykktarms-, eller prostatakreft uten å samtidig vurdere forventet levealder og risiko ved testene, overdiagnostisering og overbehandling. For pasienter med en forventet gjenværende levealder på under ti år, vil screening for disse tre krefttypene påføre dem mer ubehag enn det vil være til nytte.
• Unngå bruk av apetittstimulerende midler eller høykalori-tilskudd for å behandle anoreksi eller avmagring hos eldre voksne. Forsøk heller å optimalisere sosial støtte, sørg for hjelp til å mate, og klargjør patientens mål og forventninger. Vekttap er et vanlig problem hos eldre og skrøpelige. Selv om slike midler kan bidra til å øke vekten hos eldre, er det ingen bevis for at de gir andre viktige fordeler, som bedring av livskvalitet, humør, funksjon eller overlevelse.
• Ikke skriv ut nye medisiner uten kritisk å vurdere behovet for de medisinene som allerede blir gitt. Eldre bruker ofte uforholdsmessig mye mer reseptbelagte og reseptfrie medisiner enn andre deler av befolkningen. Dette øker risikoen for bivirkninger og overforskrivning.
• Unngå fysiske hinder for å håndtere adferdssymptomer hos innlagte eldre voksne med delirium. Personer med delirium kan utvise adferd som øker risikoen for skade, eller som forstyrrer behandling. Det er lite bevis som støtter effekten av fysiske hinder i disse situasjonene. Fysiske hinder kan føre til alvorlig skade, død, eller det kan forverre uro og delerium. Slike tiltak skal derfor kun brukes som en siste utvei. Tillitsskapende tiltak må prøves først.