Nyhetsartikkel

Avkrefter myten om grønt snørr

Hvis nesen renner og snørr og slim blir grønt, er det langt fra sikkert at det er bakterier som er årsaken til infeksjonen.

[imported]

Hopp til innhold

  1. Antibiotika eller ikke
  2. Press fra pasientene

Vis hele teksten

Og i de aller fleste tilfellene skal du ikke ha antibiotika.

Det er viktig å unngå unødig behandling med antibiotika. På den måten kan vi unngå at det oppstår resistente bakterier hos den enkelte og forebygge at forekomsten av resistente bakterier øker i samfunnet.

En luftveisinfeksjon kan være plagsom og i noen tilfeller varer den lenge. Men om du etter en viss tid begynner å hoste grønt slim eller at snørret blir grønt, betyr ikke dette at du trenger antibiotika.

En studie utført av Public Health i England viser at 40 prosent av befolkningen tror at antibiotika hjelper hvis snørr og slim i halsen er grønt. At grønt snørr er koblet til bakterinfeksjon er altså en myte som kan avkreftes.

- Det er som oftest et virus som er årsaken til slike plager - og da er antibiotika til ingen nytte, sier Ingard Løge, spesialist i allmennmedisin ved NHI.

- Det natulige forløpet ved en luftveisinfeksjon starter med blankt snørr. Deretter blir det grønt, før man igjen blir frisk. Dette gjelder uansett om det er en bakterie eller et virus som er årsaken til infeksjonen, sier Løge.

Les også: Dette er antibiotikabehandling

Antibiotika eller ikke

Løge forteller at ved en forkjølelse vil slimhinnene bli irriterte og produsere mer slim. Etterhvert som immunapparatet blir stimulert, vil slimet bli blandet med døde bakterier, virus, hvite blodceller og avskallet slimhinne, og gradvis skifter slimet farge til grønt eller gult.

Mange som har gått til legen og fått antibiotika for plagene, har kanskje opplevd å bli fort frisk. Men dette skyldes heller det naturlige forløpet - pasienten ville kanskje blitt like fort frisk uten behandling.

- De fleste luftveisinfeksjoner i hals, bronkier og lunger er virusutløst, men baktierer kan være årsaken i noen tilfeller, sier Løge.

Her er en oversikt om hvordan du foreholder deg til ulike infeksjoner.

  • Bihulebetennelse: Typiske symptomer ved akutt bihulebetennelse er tett nese, smerter eller trykk over øynene eller i kinnet, og tannpine. Antibiotika i form av vanlig penicillin benyttes i noen tilfeller hvis legen mistenker at infeksjonen er forårsaket av bakterier. Forskning tyder på at antibiotika har liten effekt ved akutt bihulebetennelse og brukes for ofte. Selv om det er bakterier som er årsaken til bihulebetennelsen, blir nesten like mange friske av narremedisin som antibiotika. Dersom det er uttalte plager i over en uke, kan det være aktuelt med antibiotikabehandling.
  • Influensa: Influensa er en virusinfeksjon som angriper hele kroppen, men som også gir lokal betennelse i luftveiene. Sykdommen fører til nedsatt allmenntilstand, slapphet, feber, tørrhoste, hodepine og muskelsmerter. Antibiotika hjelper kun mot bakterier, og har ingen effekt mot influensavirus.
  • Halsbetennelse: Akutt halsbetennelse betegnes på fagspråket akutt tonsilitt og er en svært vanlig tilstand. Barn og unge er mest utsatt, og sykdommen opptrer oftest vinter og vår. Også ved halsbetennelse er det kroppens eget immunforsvar som skal aktiviseres og nedkjempe infeksjonen. Unntaket er i de tilfeller hvor infeksjonen skyldes streptokokker (Streptokokk A-infeksjon)- en type bakterier. Da kan det være naturlig med antibiotikabehandling med penicillin. Men også slike infeksjoner går over av seg selv.
  • Bronkitt: Akutt bronkitt er en forbigående betennelse av slimhinnen i luftrøret eller de store bronkiene. Tilstanden kommer ofte i kjølvannet av en øvre luftveisinfeksjon (forkjølelse) og kalles nedre luftveisinfeksjon. Antibiotika er uten effekt ved akutt bronkitt, og dette har vist seg å gjelde selv i de sjeldne tilfellene hvor det er bakterier som er årsaken. Antibiotika har heller ingen effekt på varighet av hosten.
  • Lungebetennelse: Lungebetennelse er en betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med bakterier eller virus. Sykdommen er ganske vanlig, og rammer oftest de yngste og de eldste aldersgruppene. Ved bakterieinfeksjoner blir sykdommen behandlet med antibiotika - vanligvis i omtrent 10 dager, mens det ved lungebetennelse forårsaket av virus ikke brukes medisiner.
  • Mellomørebetnnelse:Ved mellomørebetennelse, bør det gis antibiotika til "ørebarn", barn under ett år, og ved renning fra øret i mer enn 2- til 3 dager. Ved nedsatt allmenntilsand kan det også være aktuelt.

Les mer om de ulike luftveisinfeksjonene: Antibiotika eller ikke?