Nyhetsartikkel

Avkrefter myten om grønt snørr

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Antibiotika eller ikke

Løge forteller at ved en forkjølelse vil slimhinnene bli irriterte og produsere mer slim. Etterhvert som immunapparatet blir stimulert, vil slimet bli blandet med døde bakterier, virus, hvite blodceller og avskallet slimhinne, og gradvis skifter slimet farge til grønt eller gult.

Mange som har brukt antibiotika har kanskje opplevd å bli fort frisk. Men dette skyldes ofte det naturlige forløpet av sykdommen - i de aller fleste tilfellene ville man blitt like fort frisk uten behandling.

- De fleste luftveisinfeksjoner i hals, bronkier og lunger er forårsaket av virus, men baktierer kan være årsaken i noen tilfeller, sier Løge.

Her er en oversikt om hvordan du foreholder deg til ulike infeksjonssykdommer.

  • Bihulebetennelse: Typiske symptomer ved akutt bihulebetennelse er tett nese, smerter eller trykk over øynene eller i kinnet, og tannpine. Antibiotika i form av vanlig penicillin benyttes i noen tilfeller hvis legen mistenker at infeksjonen er forårsaket av bakterier. Forskning tyder på at antibiotika har liten effekt ved akutt bihulebetennelse og brukes for ofte. Selv om det er bakterier som er årsaken til bihulebetennelsen, blir nesten like mange friske av narremedisin som antibiotika. Dersom det er uttalte plager i over en uke, kan det være aktuelt med antibiotikabehandling.
  • Influensa: Influensa er en virusinfeksjon som angriper hele kroppen, men som også gir lokal betennelse i luftveiene. Sykdommen fører til nedsatt allmenntilstand, slapphet, feber, tørrhoste, hodepine og muskelsmerter. Antibiotika hjelper kun mot bakterier, og har ingen effekt mot influensavirus.
  • Halsbetennelse: Akutt halsbetennelse, på fagspråket kalt akutt tonsilitt, er en svært vanlig tilstand. Barn og unge er mest utsatt, og sykdommen opptrer oftest vinter og vår. Også ved halsbetennelse er det kroppens eget immunforsvar som skal aktiviseres og nedkjempe infeksjonen. Unntaket er i de tilfeller hvor infeksjonen skyldes streptokokker (Streptokokk A-infeksjon)- en type bakterier. Da kan det være naturlig med antibiotikabehandling med penicillin. Men også slike infeksjoner går over av seg selv.
  • Bronkitt: Akutt bronkitt er en forbigående betennelse av slimhinnen i luftrøret eller de store bronkiene. Tilstanden kommer ofte i kjølvannet av en øvre luftveisinfeksjon (forkjølelse) og kalles nedre luftveisinfeksjon. Antibiotika er uten effekt ved akutt bronkitt, og dette har vist seg å gjelde selv i de sjeldne tilfellene hvor det er bakterier som er årsaken. Antibiotika har heller ingen effekt på varighet av hosten.
  • Lungebetennelse: Lungebetennelse er en betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med bakterier eller virus. Sykdommen er ganske vanlig, og rammer oftest de yngste og de eldste aldersgruppene. Ved bakterieinfeksjoner blir sykdommen behandlet med antibiotika - vanligvis i omtrent 10 dager, mens det ved lungebetennelse forårsaket av virus ikke brukes medisiner.
  • Mellomørebetennelse: De fleste trenger ikke antibiotika, men det bør gis antibiotika til "ørebarn", barn under ett år, og ved renning fra øret i mer enn 2- til 3 dager. Ved nedsatt allmenntilstand kan det også være aktuelt.

Les mer om de ulike luftveisinfeksjonene: Antibiotika eller ikke?

Forrige side Neste side