Nyhetsartikkel

Avkrefter myten om grønt snørr

Hvis nesen renner og snørr og slim blir grønt, er det langt fra sikkert at det er bakterier som er årsaken til infeksjonen.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Øvre luftveisinfeksjon

Tilleggskommentar 16.03.2020: Snørr, sår hals, tørrhoste og ev. feber er typiske tegn på virusinfeksjon i de øvre luftveier. Det er som regel ikke mulig å skille forkjølelser, influensa eller covid-19 ut fra symptomer alene. For sikker diagnose er prøvetaking nødvendig. Siden disse virusinfeksjonene går over av seg selv og ikke behøver spesiell behandling, er det sjelden nødvendig å teste for å få en sikker diagnose. Under covid-19-pandemien er målrettet testing imidlertid av stor betydning for å begrense og forsinke smittespredning. Se her hvem som bør testes.  

Har du nå, under pandemien, tegn på øvre luftveisinfeksjon, og ikke tilhører de som skal testes, skal du holde deg hjemme og unngå kontakt med andre personer enn egen familie til du hare vært helt uten symptomer i ett døgn. 

Antibiotikabehandling

De aller fleste med øvre luftveisinfeksjon skal ikke behandles med antibiotika.

Det er viktig å behandle med antibiotika kun når det er strengt nødvendig. På den måten kan vi unngå at det oppstår resistente bakterier hos den enkelte, og forebygge at forekomsten av resistente bakterier øker i samfunnet.

En luftveisinfeksjon kan være plagsom og i noen tilfeller varer den lenge. Men om du etter en viss tid begynner å hoste grønt slim eller snørret blir grønt, betyr ikke dette at du trenger antibiotika.

En studie utført av Public Health i England viser at 40 prosent av befolkningen tror at antibiotika hjelper hvis snørr og slim i halsen er grønt. At grønt snørr er koblet til bakterinfeksjon er en myte som kan avkreftes.

- Det er som oftest et virus som er årsaken til slike plager - og da er antibiotika til ingen nytte, sier Ingard Løge, spesialist i allmennmedisin ved NHI.

- Det natulige forløpet ved en luftveisinfeksjon starter med blankt snørr. Deretter blir det grønt, før man igjen blir frisk. Dette gjelder uansett om det er en bakterie eller et virus som er årsaken til infeksjonen, sier Løge.

Les også: Dette er antibiotikabehandling

Antibiotika eller ikke

Løge forteller at ved en forkjølelse vil slimhinnene bli irriterte og produsere mer slim. Etterhvert som immunapparatet blir stimulert, vil slimet bli blandet med døde bakterier, virus, hvite blodceller og avskallet slimhinne, og gradvis skifter slimet farge til grønt eller gult.

Mange som har brukt antibiotika har kanskje opplevd å bli fort frisk. Men dette skyldes ofte det naturlige forløpet av sykdommen - i de aller fleste tilfellene ville man blitt like fort frisk uten behandling.

- De fleste luftveisinfeksjoner i hals, bronkier og lunger er forårsaket av virus, men baktierer kan være årsaken i noen tilfeller, sier Løge.

Her er en oversikt om hvordan du foreholder deg til ulike infeksjonssykdommer.

  • Bihulebetennelse: Typiske symptomer ved akutt bihulebetennelse er tett nese, smerter eller trykk over øynene eller i kinnet, og tannpine. Antibiotika i form av vanlig penicillin benyttes i noen tilfeller hvis legen mistenker at infeksjonen er forårsaket av bakterier. Forskning tyder på at antibiotika har liten effekt ved akutt bihulebetennelse og brukes for ofte. Selv om det er bakterier som er årsaken til bihulebetennelsen, blir nesten like mange friske av narremedisin som antibiotika. Dersom det er uttalte plager i over en uke, kan det være aktuelt med antibiotikabehandling.
  • Influensa: Influensa er en virusinfeksjon som angriper hele kroppen, men som også gir lokal betennelse i luftveiene. Sykdommen fører til nedsatt allmenntilstand, slapphet, feber, tørrhoste, hodepine og muskelsmerter. Antibiotika hjelper kun mot bakterier, og har ingen effekt mot influensavirus.
  • Halsbetennelse: Akutt halsbetennelse, på fagspråket kalt akutt tonsilitt, er en svært vanlig tilstand. Barn og unge er mest utsatt, og sykdommen opptrer oftest vinter og vår. Også ved halsbetennelse er det kroppens eget immunforsvar som skal aktiviseres og nedkjempe infeksjonen. Unntaket er i de tilfeller hvor infeksjonen skyldes streptokokker (Streptokokk A-infeksjon)- en type bakterier. Da kan det være naturlig med antibiotikabehandling med penicillin. Men også slike infeksjoner går over av seg selv.
  • Bronkitt: Akutt bronkitt er en forbigående betennelse av slimhinnen i luftrøret eller de store bronkiene. Tilstanden kommer ofte i kjølvannet av en øvre luftveisinfeksjon (forkjølelse) og kalles nedre luftveisinfeksjon. Antibiotika er uten effekt ved akutt bronkitt, og dette har vist seg å gjelde selv i de sjeldne tilfellene hvor det er bakterier som er årsaken. Antibiotika har heller ingen effekt på varighet av hosten.
  • Lungebetennelse: Lungebetennelse er en betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med bakterier eller virus. Sykdommen er ganske vanlig, og rammer oftest de yngste og de eldste aldersgruppene. Ved bakterieinfeksjoner blir sykdommen behandlet med antibiotika - vanligvis i omtrent 10 dager, mens det ved lungebetennelse forårsaket av virus ikke brukes medisiner.
  • Mellomørebetennelse: De fleste trenger ikke antibiotika, men det bør gis antibiotika til "ørebarn", barn under ett år, og ved renning fra øret i mer enn 2- til 3 dager. Ved nedsatt allmenntilstand kan det også være aktuelt.

Les mer om de ulike luftveisinfeksjonene: Antibiotika eller ikke?

Press fra pasientene?

Antibiotika er legemidler som har stor betydning for befolkningens helse. Mange infeksjonssykdommer som tidligere var utbredt har man nå fått kontroll på ved hjelp av antibiotika. Men det er desverre også uønskede effekter av antibiotikabruk. Det er en klar sammenhengen mellom bruk av antibiotika i samfunnet og forekomst av resistente bakterier. Derfor er det viktig at alle hjelper til slik at antibiotika brukes riktig, og bare når det trengs. Ifølge Folkehelseinstituttet er det i Europa anslått at mer enn 25 000 dødsfall hvert år skyldes infeksjoner med resistente bakterier.

Tall fra Folkeheseinstuttet viser at nesten 90 prosent av all antibiotika i Norge skrives ut av allmennleger, og ofte til  luftveisinfesjoner som halsbetennelse, ørebetennelse og bihulebetennelse.

Ingard Løge sier at det er legens ansvar at antibiotika ikke utskrives i utrengsmål. I noen tilfeller kan dette være krevende fordi noen har sterke forventninger om å få antibiotika. Derfor er det viktig at også pasientene er informerte om hvordan sykdommer normalt forløper, og om når antibiotika er nødvendig.

De senere årene har forbruket av antibiotika gått ned. Store offentlige kampanjer har ført til økende bevissthet om nødvendigheten av en restriktiv bruk av antibiotika både blant leger og i befolkningen ellers.  

- Det er imidlertid viktig at det formidles god kunnskap om infeksjonssykdommer. Blir tilstanden plutselig forverret, og ikke følger det normale forløpet, bør man kontakte lege, sier Løge.

De aller fleste luftveisinfeksjoner hos barn og voksne går altså over av seg selv uten antibiotikabehandling. Det beste man kan gjøre for barna er derfor å gi god omsorg.

- Det er viktig å legge til rette for at immunapparatet skal fungere så godt som mulig. Derfor bør du prøve å få i deg normalt med mat og drikke, få nok hvile uten å ligge i senga, unngå å fryse og unngå fysisk utmattelse. Da vil det som regel gå over av seg selv. Det positive med å gjennomgå en slik infeksjon er at det stimulerer imunappratet og øker motstandskraften mot senere infeksjoner, sier Løge.