Biter du negler eller plukker på huden?

Et ikke uvant fenomen: Du klarer ikke slutte å bite negler, plukke på huden eller trekke ut hår - kanskje spesielt når du er stresset. For noen kan det nærmest bli en tvangsrelatert lidelse. 

En studie publisert i tidsskriftet JAMA Dermatology¹ har undersøkt en metode for å bli kvitt denne uvanen. Metoden heter "habit replacement" og handler om å bytte en vane med en annen.

Endre vaner

Det høres enkelt ut: I stedet for å bite negler eller rive på huden, skal man for eksempel gni fingertuppene mot hverandre, gni håndflatene mot hverandre eller mot baksiden av armen. 

For å undersøke denne metoden, inkluderte forskerne 268 personer. Studien varte i seks uker.

Deltagerne hadde enten trikotillomani (hårnapping uten at det foreligger hudsykdom eller psykiatrisk lidelse) eller en tilstand der man beroliger seg selv ved å enten rive ut hårstrå, bite negler eller bite seg på innsiden av kinnet.

Deltagere i en kontrollgruppe ble fortalt at de var på venteliste for behandling (de mottok behandlingen etter studien var avsluttert). Den andre gruppa fikk opplæring i hvordan man kan "erstatte" sine vaner. De fikk altså opplæring i hvordan de kunne danne seg nye, men mindre skadelige vaner ved forsiktig å gni fingertuppene, håndflaten eller armen hver gang de følte trang til å bite negler, rive ut hår eller lignende. Men deltagerne skulle også praktisere den nye vanen når de ikke følte trang til å trekke, plukke eller bite.

Gode resultater

Denne strategien med å bytte vaner hjalp over halvparten av deltagerne i denne studien.

Resultatene viste at det var de som bet negler som fikk det beste resultatet - 80 prosent i denne gruppen mente de hadde nytte av behandlingen. 

Forskerne konkluderer med at vaneerstatning kan brukes som behandling for de som ikke har tilgang til direkte terapeutisk behandling, eller mens man venter på annen behandling.  

En av forfatterne bak studien, Steffen Moritz, er intervjuet i NBC News om forskningen. Han forteller at strategien i grove trekk handler om å berøre kroppen sin lett på andre måter enn det som er blitt en uvane. 

Han mener at selv om det er behov for mer forskning, kan denne strategien bli aktuell sammen med andre adfersteknikker som allerede eksisterer for denne gruppen mennesker.  

Moritz anslår at en tredjedel til halvparten av pasientene har nytte av denne metoden.

Han påpeker også at medisiner som antidepressiva kan bli foreskrevet for personer som sliter med slik adferd. Kognitiv atferdsterapi kan være et annet behandlingsalternativ.