Nyhetsartikkel

Diabetes og influensa

Influensa hos personer med diabetes type 1 og type 2 gir høyere risiko for alvorlige komplikasjoner og et tøffere sykdomsforløp enn personer uten diabetes eller annen kronisk sykdom opplever.

Har du diabetes, er du i risikogruppen, og blant de som anbefales å ta influensavaksine hvert år.

Personer med diabetes type 1 og type 2 har stor risiko for alvorlige komplikasjoner ved influensa, selv om blodsukkeret er godt regulert. Diabetes øker risikoen for at influensaen skal gi komplikasjoner som lungebetennelse, bronkitt, bihulebetennelse og øreinfeksjoner, og det øker risikoen for sykehusinnleggelse og til og med død på grunn av influensa.

Les også: Influensa

Diabetessyke er i risikogruppen som anbefales å ta influensavaksine hvert år.

Mindre effektivt immunforsvar

Diabetes type 1 og 2 fører till at immunforsvaret er i dårligere stand til å bekjempe infeksjoner enn det er hos personer som ikke har diabetes (eller annen kronisk sykdom som regnes til risikogruppen).

Kapittel om diabetes i metodebok for sykehjemsleger er nå oppdatert. Les mer.

Dersom blodsukkeret er over 14 mmol/L, arbeider de hvite blodcellene, som hjelper til å forsvare kroppen mot infeksjoner, mindre effektivt. Et mest mulig normalt blodsukker vil derfor være viktig for å være best mulig rustet gjennom en influensasykdom.

Symptomer på influensa

Symptomer på influensa kan være:

  • Verking i muskler og ledd
  • Feber
  • Verking rundt øynene
  • Hodepine
  • Tørrhoste
  • Sår hals
  • Rennende nese

Større insulinbehov

En annen utfordring ved influensa, er at infeksjonen gjør det vanskeligere å håndtere blodsukkeret.

Hvis du har en infeksjon, særlig med feber, øker utskillelsen av hormoner som gjør at blodsukkeret stiger. Dette øker insulinbehovet. Feber øker behovet for insulin, og du kan trenge 25 til 50 prosent mer insulin enn du vanligvis har behov for.

Samtidig er det vanlig å spise mindre når man er syk, noe som også kan bidra til å gjøre blodsukkeret mer uforutsigbart. Ved mage- og tarminfeksjoner som gir diare og oppkast, vil du derimot ha behov for mindre insulin.

Mål blodsukker hyppig

Infeksjonssykdommer kan derfor føre til både høyt og lavt blodsukker, selv om den vanligste utfordringen er høyt blodsukker.

Sykdommen som herjer i kroppen, kan også gjøre det vanskeligere å kjenne symptomer på høyt og lavt blodsukker.

For å ha best mulig kontroll over blodsukkeret er det viktig å sjekke blodsukkeret hyppig, og minst hver tredje time. Diabetesforbundet anbefaler å sjekke med en til to timers mellomrom.

Kapittel om diabetes i metodebok for sykehjemsleger er nå oppdatert. Les mer.

Dersom blodsukkeret er over 15 mmol/L, anbefales det også å sjekke for ketoner i urinen. Hvis mengden ketoner blir for høy, risikerer man ketoacidose (syreforgiftning) som er en svært alvorlig tilstand.

Juster med hurtigvirkende insulin

Høyt blodsukker justeres fortløpende med hurtigvirkende insulin. I tillegg bør du prøve å spise og drikke selv om du ikke føler for det. Det kan hjelpe deg å holde blodsukkeret mer stabilt.

Det er vanlig at det økte insulinbehovet varer i noen dager etter at du føler deg frisk igjen. Dette er fordi økt blodsukker gir økt insulinresistens - altså at kroppen i en periode er mindre følsom for insulin.

Kilder

Referanser

  1. CDC: Flu and people with diabetes www.cdc.gov
  2. WebMD:What to Know if You Have Diabetes and the Flu www.webmd.com
  3. Hanaas R. Type 1 diabetes hos barn, ungdom og unge voksne. : Cappelen Damm Akademisk, 2011.