Nyhetsartikkel

Døgnrytme, helse og arbeidsprestasjon

Planer om å forlenge arbeidslivet og forsinke pensjonsbetingelser bør ta hensyn til at døgnrytmen kan variere og virke inn på prestasjoner og helse.

Temaside om Korona

Dette ifølge en finsk studie som ble forhåndspublisert i tidsskriftet Occupational & Environmental Medicine i februar 20211.

B-mennesker har dobbelt så stor sannsynlighet for å underprestere som A-mennesker har, og høyere risiko for å bli uføretrygdet før de når pensjonsalderen. Ved planer om å forlenge arbeidslivet og forsinke pensjonsbetingelser kan det være verdt å ta hensyn til en persons kronotype - døgnrytme, skriver forfatterne.

Les også: B-mennesker: Høyere risiko for tidlig død

Søvnunderskudd

Personer som er A-mennesker, har en tendens til å yte bedre på morgenen, mens B-mennesker yter best om kvelden. Døgnrytme, eller mer spesifikt kronotype, er i stor grad genetisk, men miljøfaktorer som dagslys, arbeidstid og familieliv kan også spille inn.

B-mennesker sovner vanligvis ikke tidlig nok til å få de anbefalte syv timer med søvn før en arbeidsdag. Dette fører til søvnunderskudd og forsøk på å ta igjen tapt søvn på fridager.

Denne uoverensstemmelsen har blitt forbundet med helseproblemer. Langvarig søvnmangel er forbundet med dårligere helse totalt sett og nedsatt kognitiv ytelse (kognitiv har med oppfatning og tenkning å gjøre), noe som potensielt kan redusere produktiviteten på jobb.

Les også: En god natts søvn

Finsk studie

Forskerne bak den aktuelle studien hentet data fra en pågående befolkningsstudie i Finland. Alle deltagerne var født i 1966.

Totalt ble 2672 menn og 3159 kvinner inkludert i studien. Alle var i arbeid i 2012.

Deltagerne ble fulgt i fire år. I denne perioden ble 84 personer uføretrygdet og 17 personer døde. Tre av disse var uføre.

Forfatterne fant at B-menneskene hadde dårligere resultat enn A-menneskene på alle variablene som var knyttet til søvn og helse. B-mennesker led oftere av for lite søvn, søvnløshet og høy andel av sosialt jetlag. De var også oftere ugifte og oftere arbeidsledige.

Omtrent en av fire menn og kvinner som ble klassifisert som B-menneske, underpresterte på jobb da de var 46 år. Dette var en betydelig høyere andel enn A-mennesker og de som hadde en døgnrytme et sted mellom A- og B-mennesker.

Les også: Forsinket søvnfasesyndrom

Arbeidstid bør tilpasses døgnrytmen

Etter å ha tatt høyde for faktorer som kunne virke inn på resulatet, var sannsynligheten for underprestasjon dobbelt så stor blant B-mennesker som hos A-mennesker.

I løpet av oppfølgingsperioden på fire år var underprestasjon sterkt forbundet med høyere risiko for å bli uføretrygdet. Menn som var B-mennesker, hadde tre ganger høyere risiko for å bli uføretrygdet enn menn som var A-mennesker, selv om kronotypen hadde betydelig svakere innvirkning når søvnmønster og arbeidstid ble tatt høyde for.

Studien er en observasjonsstudie og kan derfor ikke fastslå noen årsak. Andelen uføretrygdede i perioden var lav. Funnene stemmer likevel med tidligere forskning, påpeker forfatterne.

I konklusjonen foreslår de at døgnrytme tas høyde for både for å fremme den enkeltes helse, og på organisasjonsnivå når arbeidsplaner blir lagt. De skriver videre at det er viktig at B-mennesker lever sunt, sover nok, og arbeider til tider som passer til døgnrytmen deres.

Kilder

Referanser

  1. Räihä T, Nerg I, Jurvelin H, et al. Evening chronotype is associated with poor work ability and disability pensions at midlife: a Northern Finland Birth Cohort 1966 Study . Occupational and Environmental Medicine 2021. oem.bmj.com