Nyhetsartikkel

Drukningsdøden rammer hardt

En ny rapport fra WHO viser at drukning er en av de fremste dødsårsakene blant barn.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Verdens helseorganisasjon har nå utgitt en rapport om drukning og fastslår at drukning krever 372 000 liv hvert år og er en av de 10 mest vanlige årsakene til død blant barn og unge mennesker.

På verdensbasis er det barn under fem år som løper den største risikoen for å drukne. Mens over halvparten av alle dødsfallene forekommer blant mennesker under 25 år. Den globale byrden og død av drukning er funnet i alle økonomier og regioner, men drukningsdøden rammer først og fremst mennesker i Afrika, Sør-Øst Asia og i Vestre Stillehavsregion.

WHO skriver i sin ferske rapport at drukning blir undervurdert som det faktiske helseproblemet det er, og kaller drukningsdøden en stor epidemi som få hører om.

Les rapporten fra WHO her

Menn mest utsatt

Les vår artikkel om førstehjelp ved drukning

Alder er en av de viktigste risikofaktorer for drukning. Globalt sett er det flest dødsfall blant barn fra ett til fire år, etterfulgt av barn fra fem til ni år.

Når det gjelder kjønn, er menn spesielt utsatt for drukning, med to ganger den totale dødeligheten blant kvinner. Studier tyder på at menn drukner oftest på grunn av økt eksponering for vann og mer risikofylt atferd som å svømme alene, drikke alkohol før de svømmer alene og båtliv.

Økt tilgang til vann er en annen risikofaktor for drukning. Fiskere er mer utsatt, og barn som bor i nærheten av åpne vannkilder, for eksempel grøfter, dammer, kanaler, eller bassenger er spesielt utsatt.

WHO sin globale rapport om drukning er deres første som utelukkende er dedikert til drukning. Rapporten påpeker at drukning blir oversett, og at det kreves en stor innsats både fra myndigheter, forskere og politiske miljøer for å prioritere drukningsforebygging og integrere dette med folkehelse.

David Meddings er forsker i WHO og hovedforfatteren av rapporten, og sier at folk i fattige land ofte møter på vannet i mange farlige situasjoner.

- For folk i høyinntektsland er samspillet med vann forbundet med rekreasjon. Vi går til vannet for å svømme eller hopper i bassenget for å kjøle oss ned en varm sommerdag. Virkeligheten for mange i lavinntektsland er at de har et helt annet forhold til vann. De trenger vannet for å gjøre husarbeid, for å fiske, til matlaging og for å vaske og bade, sier han.

Drukningsdøden i Norge

Norsk Folkehjelp sitt statistiske materiale over antall drukningsulykker og årsakene til disse bygger på elektronisk overvåkning av norske medier. Ulempen med statistikken er at det kan bli en underrapportering, siden ikke alle saker blir omtalt i mediene.

Les også: Drukning og nesten-drukning

Men ifølge denne statistikken druknet det i fjor i alt 119 mennesker totalt i Norge. Per 1. oktober 2014, er tallet 91.

Årsaken til at folk drukner, er mange. Det kan være: fall ut av båt, selvmord, badeulykke, fall gjennom isen eller flomofre. Mange ulykker skjer i forbindelse med yrkesfiske, fritidsaktiviteter og sjøliv i sommerhalvåret. Ferdsel på dårlig is om vinteren er også årsak til flere ulykker.

John-Inge Austad er generalsekretær i Norsk livredningsselskap. Han sier til NHI.no at selvberging er det viktigste forebyggende tiltaket mot drukning.

Man må gjøre seg kjent med miljøet og vite noe om hvilke utfordringer man kan møte under forskjellige forhold (strøm, bølger, kaldt vann med flere). I tillegg må man lære seg å svømme godt nok til at man ved uventet fall i vann, kan holde hodet over vann og håndtere kuldesjokket. Det er også viktig å kunne svømme godt nok til at man kan ta seg inn til redning og på den måten berge seg selv - i de klærne man har på seg.

Les også: Forebygg drukningsulykker

- I tillegg må man kjenne egne begrensninger under forskjellige forhold og forstå når man skal være forsiktig, ta forholdsregler eller faktisk holde seg helt vekk fra vannet.

For å unngå at drukningen rammer barn, må det være et konstant tilsyn og nærhet til den man «passer på» (en håndsrekning unna). Å kjenne igjen faresignalet på drukning er også viktig, og det å kunne redde med "forlenget arm" (lang gjenstand som den som er i vannet kan ta tak i).

Austad sier at norske barn får for dårlig opplæring i selvberging. Hvis man ikke kan berge seg selv, reduseres mulighetene til å redde andre, dramatisk. Derfor mener han at svømmeopplæringen bør flyttes utendørs.

- Drukningene skjer ute, og da må man lære selvberging ute. Svømmeopplæring i basseng kan være et nyttig verktøy for å gjøre det lettere å knekke «svømmekoden» (lære å svømme i sin enkleste betydning) og trene på å forbedre svømmeferdighetene gjennom vinteren, men må likevel hele tiden ses på som en tilleggshjelp til det man gjør ute.

Det er kaldt å trene svømming og selvberging ute i Norge, men ifølge Austad er det en forutsetning for å kunne overleve om ulykker skjer.