Nyhetsartikkel

En god natts søvn

Nok søvn kan gjøre deg bedre rustet mot sykdom og trafikkulykker, være avgjørende for hvor gode resultater du får på jobb, og for hvor godt du fungerer sosialt. Men hva gjør du hvis du ikke får sove?

Nok søvn er nødvendig for å føle seg uthvilt, og i kroppen pågår det mange viktige prosesser når vi sover. Søvn påvirker hele kroppen på en eller annen måte, både på molekylært nivå, på energibalanse, intellektuell funksjon, humør og årvåkenhet eller konsentrasjon.

Vil du vite mer om hva som skje i kroppen når du sover? Det kan du lese om her: Søvn

Fungerer ikke optimalt

søvn

I en travel hverdag er det mye vi skal rekke, og mange løser tidsklemma ved å knipe inn på søvnen. For et par timers søvn kan vel ikke ha så stor betydning?

Jo da, det har det. Når du er trøtt, fungerer du ikke optimalt. Får du nok søvn, tenker du mye klarere, du reagerer raskere, du konsentrerer deg bedre, og løser lettere problemer. Er du uthvilt, fungerer du mye bedre enn om du hele tiden sover 1-2 timer mindre enn du bør.

Er du trøtt, er du mindre produktiv på jobb, og du har høyere risiko for trafikkulykker. Det påvirker også humøret ditt, og hvordan du fungerer sosialt. Søvnmangel over tid kan øke risikoen for å bli deprimert.

Å legge seg tidlig om kvelden ser ut til å beskytte tenåringer mot psykiske problemer og selvmordstanker.

Kan påvirke vekt og immunforsvar

Mangel på søvn øker også risikoen for fedme, hjertesykdom og infeksjoner. I løpet av natten økes og reduseres både hjerteslag, åndedrett og blodtrykk. Denne prosessen kan være viktig for hjerte- og karhelse. Kroppen frigjør også hormoner som kan bidra til reparasjon av celler og kontroll over kroppens energibruk. Slike hormonendringer kan påvirke vekten din.

Nyere studier har også vist at de som får en influensavaksine når de er uthvilte, er bedre beskyttet mot sykdom enn de som ikke er det. Andre studier viser at vi lettere blir forkjølet når vi har sovet for lite.

50 prosent av eldre har søvnproblemer

Hvor mye søvn som er nok, varierer i de ulike aldersgruppene. Et spedbarn trenger i gjennomsnitt 16-18 timer søvn per døgn, mens de fleste voksne har behov for 7-8 timer søvn hver natt. Mange eldre sover mindre om natten. Ofte kompenseres dette med mer søvn på dagtid, men nesten 50 prosent av alle over 65 år har søvnproblemer. Her kan du lese om ulike alternativ til sovemidler.

Det er mye som kan spille inn på både søvnkvalitet og søvnmengde. Ytre stimuli som lys, TV, mobiltelefon, koffein og ulike medikamenter er kjente elementer som kan stjele nattesøvn. Men det er også flere tilstander som kan føre til at du aldri får sovet nok. Den som lider av søvnapne syndrom, merker sjeldent annet enn at man er trøtt og uopplagt på dagtid.

Narkolepsi og natteskrekk

Narkolepsi er en tilstand med plutselig innsettende søvn på dagtid, ofte kombinert med kortvarige anfall med lammelse/vissenhet i kroppen. Tilstanden starter vanligvis i tenårene eller i 20-årene, men den forekommer også blant yngre barn og eldre personer.

1-6 prosent av barn opplever et begrenset antall episoder med natteskrekk. Natteskrekk er karakterisert ved intens skriking og frykt ca. 1 time etter at barnet har sovnet, og det er vanskelig å vekke barnet under anfallet. Barnet kan også være preget av hurtig puls, rask pust og svette. Når barnet våkner neste morgen, husker det verken episoden eller at det har hatt noen vond drøm. Natteskrekk kan oppleves skremmende av familien fordi man ikke skjønner hva som er galt.

Søvngjengeri forkommer oftest blant barn i 4-12 års alder, mens hele 58 prosent av voksne som går i søvne, kan opptre voldelig, og noen ganger skade seg selv eller partneren når de går i søvne.

Søvnhygienisk råd

Det er beregnet at ca. 6.500 mennesker (0,2%) i vårt land har forsinket søvnfase. Hos langt flere er den forsinkede søvnfase mer en vane, forårsaket av sen arbeidstid eller andre sosiale faktorer. I slike tilfeller går man gjerne til sengs ved 01-02-tiden, men er i stand til å gå til sengs og sovne tidligere om det er ønskelig. Eksperter tror at forklaringen på tilstanden er at den "indre klokken" i mennesket er forskjøvet (asynkron) i forhold til døgnet.

Felles for de fleste typer søvnforstyrrelse er at enkle livsstilsråd kan hjelpe deg å få søvnen tilbake. Disse rådene finner du i denne artikkelen: Søvnhygieniske råd.

Dersom ingen av tiltakene du selv gjør hjelper deg å få bedret søvnkvalitet og mengde, bør du kontakte fastlegen din.