Kvalitetssjekk
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Et hjerneslag inntrer når blodtilførselen til en del av hjernen blokkeres og hjernevev får for lite blod. Det kan skyldes blødning, blodpropp som kommer fra for eksempel hjertet eller blodpropp som dannes på stedet - som er den dominerende årsaken (85%).
En svensk studie som ble publisert i tidsskriftet Stroke, viser at for slagpasienter mellom 18 og 55 år er prognosene fire år etterpå blitt bedre.
Ifølge en nyhetsmelding fra Sahlgrenska akademin, har dødeligheten siden 80-tallet etter første slag blitt redusert med omtrent en tredjedel for menn og nesten halvert for kvinner.
– Men selv om prognosene er blitt bedre, er dødeligheten blant yngre pasienter med slag fremdeles høy - seks ganger høyere enn for befolkningen ellers for både menn og kvinner, sier Annika Rosengren, professor i medisin ved Sahlgrenska akademin i Göteborg.
Lite forskning på unge pasienter
Forfatterne skriver i rapporten at i løpet av de siste tiårene har dødelighet etter et hjerneslag gått ned i flere deler av Europa. Men selv om overlevelsen etter hjerneslag altså øker - er slag en av de fremste årsakene til død og sykelighet.
Risikoen for å få slag øker med alderen, og de fleste slaghendelsene skjer blant eldre. Derfor har også de fleste studiene om slag omhandlet den eldre befolkningen. På grunn av at stadig flere slagrammede er under 55 år, ønsket forskerne bak denne studien å se på prognoser og få kunnskap om den yngre aldersgruppen: menn og kvinner i alderen 18 til 54 år som ble innlagt for slag for første gang i perioden 1987-2006. Målet med studien var også å undersøke trender i dødelighet over lengre tid.
Alle pasientene ble fulgt opp i fire år, og dødeligheten ble sammenlignet med den generelle befolkningen. Studien er basert på det nasjonale pasientregisteret og dødsårsakregisteret.
Les også: Å leve med hjerneslag
Årsaker til den positive trenden
Forskerne skriver i studien at den positive trenden kan ha flere årsaker. Blant annet har det vært en forbedring i behandlingen av risikofaktorer knyttet til hjerte-og karsykdom i løpet av de siste tiårene. Både røyking og høyt blodtrykk, som er to kjente risikofaktorer for slag, er blitt redusert.
Lavere blodtrykk kan forklares med endringer i kostholdet (for eksempel mindre saltinntak) og bedre blodtrykkssenkende behandling i befolkningen. At færre røyker kan delvis forklares med bedre kunnskap og at flere går over til snus.
- Metodene for å oppdage slag tidlig er også blitt bedre, sier Rosengren.
I tillegg blir type 2-diabetes behandlet på en bedre måte enn tidligere, samtidig som at kolesterolnivået blant folk har gått ned. Forfatterne skriver at selv om forhøyet kolesterol ikke er en sterk risikofaktor for hjerneslag, kan lavere nivåer være en indikator på endringer i kostholdet.
At flere sykehus har spesialiserte slagavdelinger, mener forfatterne også kan ha bidratt positivt i dette bildet.
Les også: Nå teller sekundene - også ved hjerneslag
Flere yngre rammes av slag
Resultatene av denne studien viser at av pasientene som blir utskrevet fra sykehuset, dør litt over en prosent innen fire år. Mange dør av andre sykdommer enn slag.
- Dødsårsaken er blandet. Vi ser at mange dør av sykdommer som kan ha en indirekte kobling til slag, som hjerteinfarkt og andre hjerte- og karsykdommer, sier Rosengren i nyhetsmeldingen.
Typisk for hjerneslag er at symptomene kommer meget raskt. 90 prosent av alle slagpasienter har ett eller flere FAST-symptomer. Dette er:
- Facialis-parese (F) - ansiktslammelse
- Armparese (A) - lammelse i en arm
- Språkforstyrrelse (S) - for eksempel ordletingsproblemer
- Taleforstyrrelse (T) - dysartri, utydelig tale
Les mer her: Handle FAST ved hjerneslag
Kilder
Referanser
- Giang K W, Björk L, et.al. Twenty-Year Trends in Long-Term Mortality Risk in 17 149 Survivors of Ischemic Stroke Less Than 55 Years of Age. Stroke 2013.
