Intervju

Flere vaksinerer seg mot influensa

Etter flere år med lav vaksinasjonsdekning, ser det ut til at trenden snur: Stadig flere vaksinerer seg mot sesonginfluensa.

Temaside om Korona
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

- De fleste tåler en influensa godt, men noen kan bli alvorlig syke, sier seniorrådgiver Kjersti Rydland (bildet) ved Folkehelseinstituttet (FHI).

De nyeste tallene fra FHI viser at stadig flere i risikogruppen lar seg vaksinere. I fjorsesongen ble 28 prosent i denne gruppen vaksinert mot influensa. Det er en økning på nær 10 prosent sammenlignet med to år tidligere.

Likevel er det en lang vei igjen å gå.

- Vi skulle gjerne hatt en vaksinasjonsdekning på 75 prosent i risikogruppen og blant helsepersonell, sier Rydland.

Kjersti Rydland

Influensa kan gi komplikasjoner

De fleste tåler fint en influensasykdom en gang i blant. Men det gjelder ikke alle. Nesten 1.5 millioner mennesker i Norge er i risikogruppen for å få komplikasjoner på grunn av influensa. Ifølge Folkehelseinstituttet kan viruset gi alvorlig sykdom og føre til forverring av grunnsykdom hos personer med hjerte- og lungesykdom, nevrologisk sykdom, svekket immunforsvar, diabetes og lever- eller nyresvikt. Influensa kan også gi alvorlig sykdom hos gravide og eldre.

Rydland er fornøyd med at tallene for vaksinasjonsdekning peker oppover, og at trenden ser ut til å fortsette. Blant personer som er over 65 år og er kronisk syke, er det 55 prosent som ble vaksinert mot influensa i sesongen 2016/2017.

At det likevel er mange i risikogruppen som ikke velger å vaksinere seg, kan ha ulike årsaker:

- Vi vet ikke helt hvorfor så mange velger bort vaksinen. Mange med kroniske sykdommer føler seg ikke syke og tenker nok at de vil tåle en influensa godt. I tillegg kan det være tidkrevende eller upraktisk å få tatt vaksinen. Det er ikke alle kommuner som har et lavterskeltilbud for denne vaksineringen, sier Kjersti Rydland ved Folkehelseinstituttet til NHI.no.

Folkehelseinstituttet anbefaler alle i risikogruppene å vaksinere seg - i tillegg til helsepersonell og pårørende til personer med nedsatt immunforsvar.

- Influensavaksine er et tilbud og folk må selvfølgelig ta valget selv. Vi mener det er viktig at folk har nok kunnskap til å ta dette valget, sier Rydland.

Sykehusinnleggelser

influensa liten gutt

Influensa er en infeksjon som skyldes influensavirus. I Norge opptrer influensa som regel i vinterhalvåret, fra november til mars. Hvor mange som blir syke, avhenger av hvor mye viruset har forandret seg siden året før. Tilstanden medfører vanligvis feber, slapphet, tørrhoste, hodepine og muskel-/leddsmerter. Snue og sår hals i tillegg er ikke uvanlig. Det er en ubehagelig sykdom for alle, men det er som sagt hos risikogruppene at det er fare for at influensa kan bli en alvorlig sykdom.

Når en person med influensa hoster eller nyser, spres store mengder virus i luften og kan smitte andre personer. Viruset kan sveve lenge i luften når det er festet til små partikler, og det kan lett fanges opp når man puster. Det er ikke lett å unngå å bli smittet, men det er viktig med god håndhygiene og unngå å hoste og nyse på andre.

I fjor var influensasesongen kraftig, og det var høye dødstall. 

- Det ble en tøff sesong for de eldre i fjor, og ifølge beregninger gjort på bakgrunn av overvåkningen av generell dødelighet og influensa i befolkningen kan omtrent 1700 dødsfall tilskrives influensa, sier Rydland. I tillegg var mellom 5000 og 6000 personer innlagt i sykehus.

Mer kunnskap - mindre misforståelser

illustrasjonsbilde

Fordi influensavirus er i stadig endring, må vaksinen forandres fra år til år. Det er Verdens helseorganisasjon (WHO) som bestemmer vaksinesammensetningen, basert på overvåkning av influensavirus via influensasentre i mer enn 100 land.

- Vi må øke kunnskapsnivået og øke tilgjengeligheten slik at det blir lettere å få vaksinen og enklere å få korrekt informasjon. Det er vist at det å få en anbefaling fra helsepersonell man stoler på, øker sannsynligheten for å ta vaksinen. En kombinasjon av disse tiltakene er vist å gi best effekt, sier Rydland.

For å øke tilgjengeligheten av informasjon om influensa og influensavaksine i befolkningen har Folkehelseinstituttet beskrevet kunnskapsgrunnlaget for anbefalingene om influensavaksinasjon og lagt dette tilgjengelig på sine nettsider.

Les om kunnskapsgrunnlaget for influensavaksinasjon her

- Det trengs også mer kunnskap om bivirkninger. Mange blander bivirkningene av pandemivaksinen som ble brukt i 2009 med bivirkninger av vanlig sesonginfluensavaksine. Dette er to ulike typer vaksiner som ikke gir de samme bivirkningene. Det er blant annet ikke sett noen sammenheng mellom sesonginfluensavaksine og narkolepsi, sier hun.

Vaksine mot sesonginfluensa kan som andre vaksiner gi ømhet, rødhet og hevelse på stikkstedet, men også feber, lett sykdomsfølelse og muskelsmerter. Allergiske reaksjoner eller andre alvorlige bivirkninger forekommer svært sjelden.

Rydland forteller også at det er en utbredt misforståelse at man får influensa av å ta influensavaksinen.

- Man kan bli litt slapp noen dager. Dette er ikke influensa - men en reaksjon på vaksinen. Vaksinene inneholder bare biter av virus og kan ikke gi infeksjon, sier hun.

To ulike vaksiner

Det er to typer influensavaksiner som tilbys og brukes i Norge i dag. Den ene er en ikke-levende sesonginfluensavaksine som består av rensede deler av drepte virus. Nedre aldersgrense for bruk av vaksinen er 6 måneder, og denne vaksinen settes med sprøyte. Ikke-levende influensavaksine gir beskyttelse på gjennomsnittlig 60 prosent. Graden av beskyttelse varierer etter blant annet alder og helsetilstand hos den som vaksineres og etter hvilken type virus det er som sirkulerer. Vaksinen må tas årlig..

Den andre typen er en levende, svekket influensavaksine (LAIV) i form av nesespray som kom på markedet i Norge i 2013. Vaksinen inneholder et kuldeadaptert/temperaturfølsomt, svekket influensavirus. Den er godkjent til barn fra 24 måneder opp til 18 år.

Viruset i den levende, svekkede vaksinen er tilpasset det kjølige miljøet i neseslimhinnen, men ikke vanlig kroppstemperatur. Vaksinevirus kan derfor ikke spre seg nedover i luftveiene. Vaksinen sprayes i begge nesebor og må tas årlig.

Risikogruppene

Influensavaksine anbefales til:

1. Gravide fra 12. svangerskapsuke

2. Beboere i omsorgsboliger og sykehjem

3. Alle fra fylte 65 år

4. Barn og voksne med:

  • diabetes type 1 og 2
  • kronisk luftveissykdom
  • kronisk hjerte- og karsykdom
  • kronisk leversvikt
  • kronisk nyresvikt
  • kronisk nevrologisk sykdom eller skade
  • nedsatt immunforsvar
  • svært alvorlig fedme (BMI over 40)
  • annen alvorlig eller kronisk sykdom

Grupper som anbefales å vaksinere seg for å beskytte andre:

  • Helsepersonell som har pasientkontakt. Disse er i stor grad utsatt for smitte, og dersom de selv blir smittet, kan de være en betydelig smittekilde for pasientene.
  • Pårørende til personer med nedsatt infeksjonsforsvar bør vurdere å vaksinere seg for å beskytte disse.
  • Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser. Hovedhensikten med vaksinasjon av svinerøktere er å beskytte grisene mot influensasmitte, og dermed hindre utvikling av virus med nye egenskaper i svinebesetningene.