Forelskede par er besatt av hverandre. Vi blir tullete, glemmer avtaler og trenger lite søvn. Men når det føles som om verden totalt har gått av hengslene, er det likevel en forklaring bak det hele.
Nevrotisk forelskelse
En som har forsøkt å forstå forelskelsens mystikk er Donatella Marazzitis - professor i psykiatri og leder av Psykofarmakologisk laboratorium ved Universitá di Pisa i Italia. Hun har behandlet mennesker med Obssesive Compulsive Disorder (OCD), det som man tidligere kalte tvangsnevroser.
Etter hvert oppdaget hun likhetstrekk mellom mennesker med OCD og folk som er forelska. Personer med OCD føler seg tvunget til å utføre handlinger på en bestemt måte, selv om det ikke gir noen mening. Dette kan være tvangsmessige handlinger som å telle ting eller gjøre ting i en spesiell rekkefølge.
Det danske tidsskriftet Videnskap skriver at da Marazziti undersøkte personene med OCD, fant hun at nivået av nevrotransmitteren serotonin var 40 prosent lavere enn hos kontrollgruppen. Deretter gjorde hun den samme undersøkelsen hos personer som var forelska og kom fram til det samme resultatet.
Serotonin er et stoff som har en beroligende virkning på oss. Blant annet behandles depresjon med å gi hjernen mer tilgjengelig serotonin ved hjelp av lykkepiller.
Luft og kjærlighet
Marazziti oppdaget også at forelskede mennesker hadde et langt høyere nivå av stresshormonet cortisol i blodet enn kontrollgruppen som enten var enslig eller var i et eldre forhold.
Høye mengder cortisol kan få appetitten til å forsvinne. Dette tror hun blant annet kan forklare hvorfor forelskede par spiser lite og gjerne går ned i vekt.
- Det lave serotoninnivået sørger for at vi holder fokus på den eneste ene. Vi vil gå gjennom ild og vann for vår utkårede. Og ofte er det spesielt hensiktsmessig hvis vi ser på det fra et rasjonelt synspunkt. Vi blir forelsket for at vi skal holde sammen og oppfostre avkommet vårt sammen, sier hun til det danske magasinet.
Biologisk blindhet
Det kribler i blodet og sommerfuglene i magen gir seg aldri. Om det er en sammenheng mellom forelskelse og vår er kanskje bare en myte. Uansett gjør forelskelsen oss trolig mer ukritisk. For i kjærlighetens rus overser vi glatt at partneren ikke har skiftet skjorte på over ei uke eller har små uvaner ved middagsbordet.
Det er temmelig store likhetstrekk mellom forelskelse og morskjærlighet, mener Dr Andreas Bartels og professor Semir Zeki fra Wellcome Department of Neuroimaging ved University College London.
I begge tilfellene kan vi se oss blind på motparten, og kristisk sans er enkelte ganger fraværende. I et forsøk som er publisert i NeuroImage lot de kvinner få se både bilder av barnet sitt og bilder av andre de ikke hadde like store følelser for. Underveis undersøkte de hjernens reaksjoner. Forskerne kom fram til at mens kvinnene studerte sin egen håpefulle, ble det aktivitet i den delen av hjernen som har med belønning å gjøre.
Dette er den samme delen av hjernen som reagerer på blant annet god mat og som kan gi en lykkefølelse. Derimot var det dårlig med aktivitet i den delen av hjernen som handler om negative følelser som sinne og frykt, eller som styrer vurderingen av andre menneskers sosiale oppførsel.
Blind evolusjon
Forklaringen er uromantisk, men enkel: Du får så store følelser for partnerne din eller barnet ditt at du ikke bryr deg om han eller hun er perfekt.
1Med andre ord: Du blir både blind og blendet.
Dermed går verden videre, og menneskeartens videre eksistens er sikret.
Forskerne mener morskjærlighet og kjærligheten til partneren handler mye om et samme, likevel er det noen forskjeller: For eksempel er det bare forelskelsen som er forbundet med hypotalamus, hjernedelen som styrer seksuell opphisselse.
Vil du vite mer?
Kilder
Referanser
- Bartels A, Zeki S. The neural correlates of maternal and romantic love. NeuroImage 2004; 21: 1155 - 66.