Inneklima - fukt og mikroorganismer

Artikkelen er basert på en oversikt fra Folkehelseinstituttet.

Forekomst

Fukt

Fuktproblemer skyldes ofte kombinasjoner av kilder som lekkasjer, mye fuktighet fra bad/dusj, vasking og tørking av tøy, matlaging og dårlig ventilasjon.

Bakterier og sopp

Muggsopp

En normalflora finnes i alle vanlige innemiljøer. Hvis forholdene ligger til rette for det og med tilstrekkelig tilgang på fuktighet, kan oppvekst av en uheldig mikrobiologisk flora forekomme. Muggsopp kan være spesielt problematisk.

Husstøvmidd

Husstøvmidd påvises i madrasser, sengetøy, stoppede barneleker, stoppede møbler og tepper. Lever blant annet av hudrester, eller sopp som vokser på disse hudrestene. Husstøvmidd krever spesielle temperatur- og fuktforhold for å trives.

Helseeffekter

Fukt

Det er vist en sammenheng mellom det å bo i hus der det er høy fuktighet, fuktskader eller mugglukt og forekomst av luftveisinfeksjoner, allergiske reaksjoner og utløsing av astma hos beboerne. Foreløpig vet vi lite om årsakene til denne sammenhengen. En mulig sammenheng kan være at fukt og fuktskader påvirker forekomsten av midd, muggsopp og bakterier.

Bakterier og sopp

En normal forekomst av mikroorganismer medfører sjelden helseproblemer. Under spesielle forhold kan imidlertid oppvekst av enkelte sopparter gi inneklimaproblemer. Noen mugg- og bakteriearter kan gi allergiske reaksjoner, men sannsynligvis er det relativt sjeldent. Både bakterie- og muggsopparter kan i spesielle situasjoner danne giftstoffer og sterkt luktende og slimhinneirriterende nedbrytningsprodukter. Vi vet ikke hvilke nivåer av slike stoffer som må til for at helseeffekter oppstår.

Husstøvmidd

Allergi overfor husstøvmidd og deres avføring er relativt vanlig. Slik allergi er en viktig risikofaktor for astma.

Tiltak

Det er viktig å undersøke om forholdene ligger til rette for fukt og mikrobiologisk forurensning.

Konstruksjonsfeil kan føre til fuktproblemer i boligen. Fuktskader oppstår ofte i forbindelse med kuldebroer, kaldtvannsrør og andre punkter der fuktighet kondenseres. Det er viktig at ikke byggematerialer fuktskades og at fukt ikke bygges inn i konstruksjonen.

Videre må man sørge for tilstrekkelig ventilasjon i forhold til den fuktighet som dannes fra kilder som matlaging, våtrom, vaskemaskiner og tørking av tøy.

Heldekkende teppegulv kan fungere som et reservoar for allergener, sopp og bakterier og bør særlig unngås hos allergiske personer. Ved synlig muggvekst i bygninger eller ubehagelig mugglukt, må årsaken finnes og utbedres. Bygningsmaterialer og innbo som har blitt fuktskadet og utsatt for mugg og som ikke kan bli effektivt rengjort, må vanligvis skiftes ut.

Forebyggende tiltak mot middallergi inkluderer tilstrekkelig ventilasjon til å holde den relative luftfuktigheten lavere enn 40% vinterstid, regelmessig vask (minst 60°C) og lufting av sengetøy samt godt renhold. Kjemisk rensing, støvsuging samt kuldebehandling av madrass, dyner og puter i -18°C i to døgn dreper midden. Allergenene kan imidlertid fortsatt være aktive i lang tid.

Mikrobiologiske analyser av muggsopp og bakterier gir bare informasjon om slikt finnes og er av liten nytte for en helserisikovurdering. Middmålinger kan imidlertid være aktuelle som bakgrunn for tiltak og for kontroll av tiltak i boliger til personer som er påvist å være allergiske overfor midd.

Folkehelseinstituttets anbefalinger

• Fukt og råteskader skal ikke forekomme.
• Synlig mugg og mugglukt bør ikke forekomme.
• Sykdomsfremkallende mikroorganismer bør ikke forekomme.
• Nivået hvor man risikerer å indusere allergisk sensibilisering, er 2 µg allergen/g støv. Nivået hvor man risikerer å øke forekomsten av symptomer, kan ikke spesifiseres. Ved nivåer over 10 µg allergen/g støv risikerer man å utløse alvorlige eller akutte astmaanfall hos individer allergiske overfor midd.

Vil du vite mer?

• Om muggsopp
• Om husstøvmidd