Nyhetsartikkel

Generasjon 100 på vei mot mål

Er trening den beste medisinen du kan få? Verdens største folkehelsestudie på eldre er nå godt over halvveis, og skal forsøke å gi svar.

FOTO: Erlend Lånke Solbu/NRK
FOTO: Erlend Lånke Solbu/NRK

Hopp til innhold

Har trening så stor effekt som vi gjerne tror - og kan det bidra positivt til helseproblemene i den eldre befolkningen i Norge?

Prosjektet Generasjon 100 ved NTNU startet i 2012. Dette er verdens største folkehelsestudie for eldre, og målet er å studere effekten fysisk trening har på sykelighet og levetid. Hva kan utholdenhetstrening og bedret kondisjon utrette? Dette skal forskerne finne ut av ved å sammenligne grupper som trener systematisk og med ulik intensitet, med en kontrollgruppe.

Andelen eldre øker i Norge og hele den vestlige verden. Tall fra Helsedepartementet viser at fra 2010 til 2040 vil det være en dobling i antall eldre over 67 år.

- Det er viktig å vite om trening har en effekt på levetid. Vi kan ikke selge inn at trening gir 10 ekstra leveår hvis det ikke er sant. Vi må også finne ut om trening fører til at eldre får flere gode og aktive år, om de kan være mer selvstendige og holde seg friske, sier Dorthe Stensvold (bildet), forsker ved K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening, NTNU.

- Så lurer vi også på hvor mye intensiteten på treninga har å bety. De fleste studier som har vurdert intensitet, har fram til nå vært forholdsvis korte av varighet. Nå ønsker vi å se på langtidseffekten av trening, sier hun.

Studien går over mange år, og forskerne har så langt ingen konklusjoner å vise til.

- Men vi ser at mange av deltagerne blir i bedre fysisk form. Noen har kunnet kuttet ned på, eller til og med sluttet med, medisinene, sier hun.

Dorthe Stensvold

Trener i fem år

Det er liten tvil om at fysisk aktivitet kan gi gode helseeffekter, men tidligere studier som er utført på området, er gjerne ikke designet slik at de kan bevise sammenhengen.

- Vi tror vi vet mye om fysisk aktivitet og helse, men det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål. Tidligere studier som er gjort på levetid og sykdomsforebygging, er ikke designet slik at de kan si noe om årsak og virkning. Vi vet ikke om folk trener fordi de er friske, eller om de er friske fordi de trener, sier Stensvold, og legger til:

- Designet på denne studien er gullstandarden for å kartlegge årsak/virkning-forholdet. Den kan fortelle oss om trening faktisk fører til at man lever lenger og at man holder seg frisk.

Kort fortalt gjennomføres studien slik: Alle med permanent bostedsadresse i Trondheim kommune, som er født mellom 1936-1942 ble invitert til å delta i studien. Fra oppstart i august 2012, og fram til juni 2013 var det inkludert 1567 deltakere.

Deltakerne ble randomisert til tre grupper: Den ene gruppa er en høyintensitetsgruppe og gjør følgende: To ganger i uken gjennomføres 10–15 min oppvarming, fulgt av 4 x 4 minutters intervaller på 85–95 prosent av maksimal hjertefrekvens med 3 minutters pause mellom dragene. Total varighet per treningsøkt er 30–40 min.

Den andre gruppa trener med moderat intensitet, to ganger i uken. Her gjennomføres 50–60 min kontinuerlig arbeid på en intensitet rundt 60–70 prosent av maksimal hjertefrekvens.

Den tredje gruppen er en kontrollgruppe som blir bedt om å følge dagens anbefalinger om fysisk aktivitet fra Helsedepartementet.

Interevensjonsperioden er på fem år.

Deltagerne skal føre treningsdagbok, og gjennomføre kliniske tester ved fire anledninger: ved oppstart, etter ett år, tre år og fem år.

- Vi driver med treårstesting nå. Vi utfører fysiske tester, gangtester, gripestyrke, beinstyrke, måler maks O2-opptak, kognitiv funksjonstest og tar blodprøver, sier Stensvold.