Hva er den vanligste blodtypen?

De to blodtypesystemene som har størst betydning, kalles ABO og Rhesus.

• Omtrent 48 prosent av den norske befolkningen har blodtype A
• 40 prosent har blodtype O
• 8 prosent har B og
• 4 prosent har AB.

85 prosent av den norske befolkningen er Rh+ (positiv), mens 15 prosent er Rh- (negativ). Dette er uavhengig av ABO-typen.

Det har ingen helsemessig betydning for deg hvilken blodtype du har, men ved blodoverføring må blodtypene til giver og mottaker passe sammen.

- Det er i prinsippet ikke nødvendig å kjenne til sin egen blodtype. I akutte situasjoner der det er nødvendig med blodoverføring, vil det først bli gitt universalblod (blodtype O), forteller Ingard Løge, spesialist i almenmedisin og redaktør i Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL).

- Deretter blir det tatt blodprøver for å sikre at blodmottaker får riktig blodtype, sier han. 

I ABO-systemet finnes blodtypene O (null), A, B og AB. I Rhesus-systemet skilles det mellom Rh+ (positiv) og Rh- (negativ). Disse to systemene virker sammen. Du kan enten være A Rh+ eller A Rh-, B Rh+ eller B Rh-, o.s.v. Det finnes også andre, men mindre viktige blodtype-systemer.

Les mer om blodtyper og hvorfor kroppen lager antistoffer mot blodtyper her