Nyhetsartikkel

Hva tenker vi selv om helsa vår?

Hvordan oppfatter du og jeg vår egen helse? Og er vi fornøyde med helsetilbudet i Norge? Hesebarometeret 2015 gir svarene.

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) har i samarbeid med SINTEF utarbeidet Helsebarometeret. Dette er en stor opinionsundersøkelse som inkluderer 7500 personer som blant annet har vurdert sin egen helse og hvor fornøyde de er med det norske helsevesenet.

Marian Ådnanes og Karin Dyrstad (bildet) ved SINTEF Teknologi og samfunn, avdeling Helse, informerte om noen av funnene under en konferanse i Oslo tirsdag.

- De fleste av oss mener trivsel i hverdagen og muligheten til å være i aktivitet er det beste målet for god helse. Og dette er et fint funn. Man kan oppleve god helse om man ikke plages for mye av sykdommen sin, sier Karin Dyrstad.

Men fravær av sykdom og sosialt nettverk er også viktige argumenter for en god selvopplevd helse.

Kvinner og menn vurderer helse ulikt

Kvinner er større forbrukere av spesialhelsetjenester, men vurderer helsa si på en litt annen måte enn menn:

- Kvinner er altså mer sykemeldte og går mer til legen, men vurderer likevel helsa si som bedre enn menn, sier Dyrstad.

- At kvinner vurderer egen helse som bedre enn menn står i kontrast til både hva de oppgir av sykdommer og plager og bruk av helsetjenesten og sykefravær, sier Generalsekretær i LHL, Frode Jahren, til NHI.no.

Ikke uventet vurderer høyt utdannede personer helsa si bedre enn de med lavere utdanning.

- Det er også ganske store forskjeller når det kommer til økonomi. De med god økonomi, vurderer helsa som bedre enn de med dårligere økonomi, sier Dyrstad.

Likevel forteller hun at jevnt over er nordmenn lite bekymret for framtidig helse.

Helsebarometeret inneholdt et spørsmål om hvilke plager og sykdommer folk er redde for å få i framtiden. Her er det nevrologiske sykdommer som er på topp. Etterfulgt av psykisk sykdom, lungesykdom, demens, muskel - og skjelettplager, hjerte-og karsykdommer og kreftsykdom. Men kun et fåtall er altså bekymret for at de skal utvikle ulike sykdommer i framtida.

Dyrstad presiserer at funnene fra Helsebaromteret ikke er objektive helsedata, men folks egen vurdering av hvilke sykdommer de har og hvordan de vurderer helsa si. Det er en befolkningsundersøkelse og ingen pasientundersøkelse.

Betydelig bedret helse

Når vi oppsøker fastlegen, er det først og fremst på grunn av de vanlige plagene som luftveisinfeksjoner og lokale smerter. Men også psykiske plager utgjør er en stor andel.

Marian Åndasnes forteller at helsa vår er betydelig forbedret de siste 10 til 20 årene. Nedgangen i dødelighet av hjerte-karsykdommer er mye av årsaken til dette. Og selv om ikke færre får kreft, er det færre som dør av kreft. På den andre siden ser vi at muskel- og skjelettplager er en viktig årsak til sykefraværet og uførhet og at psykiske lidelser øker blant unge.

Hun understreker at det ligger særlig store utfordringer innen psykisk helse. Det er en stor økning i bruk av sentralstimulerende medikamenter og sykefravær og uførhet blant unge øker. Dette gir også store kostnader for samfunnet.

Åndasnes sier at noe av det mest overraskende og urovekkende i rapporten trolig nettopp er den psykiske helsa blant barn og unge.

- Dette bildet er veldig tydelig. Vi ser en stor utvikling i bruk av antidepressiva og ADHD-medikamenter blant barn, sier Åndasnes.

Pengebruk og privatisering

Frode Jahren forteller at vurdering av egen helse varierer tydelig med sosial status.

- Det er etablert kunnskap at ulikhet i helse henger nært sammen med sosial ulikhet. Helsebarometeret viser at opplevd helse varierer like tydelig med sosial ulikhet, sier han til NHI.no.

Jahren forteller at over 40 prosent vil ha mer effektiv pengebruk i helsevesenet. Det er lite oppslutning om privatisering, også blant borgerlige velgere.

- Overraskende mange mener at helsevesenet bør bruke penger mer effektivt. Omtrent like mange som mener at det bør brukes mer penger. Flere kvinner enn menn vil bruke mer penger og jo lavere utdanning, jo mer penger vil man bruke. I helsedebatten bør politikere og byråkrater tørre å diskutere effektivisering, det er oppslutning om dette blant folk. Norge har sammenliknet med andre and vært delvis skånet for denne debatten siden vi har og har hatt god økonomi, sier Jahren.

Funnene fra undersøkelsen viser også at det er liten støtte til private helsetilbud, også blant borgerlige velgere.

- Diskusjon om privatisering tar relativt stor plass i helsedebatten. Dette til tross for at det er liten oppslutning om privatisering, også blant borgerlige velgere, sier han.

- Hvorfor trenger vi en slik undersøkelse som Helsebarometeret?

- Vi mener det var behov for en undersøkelse som tar pasientens perspektiv. Vi ville vite hva pasientene mener om norsk helsevesen på godt og vondt. Vi tenker å fortsette med å lage et slikt helsebarometer hvert annet år og på den måten få tidsserier på hvordan befolkningens syn på egen helse og på tilstanden i helsevesenet utvikler seg. Dette tror vi vil gi nyttig kunnskap, sier Jahren.

Camilla Stoltenberg

Camilla Stoltenberg (bildet), direktør for Folkehelseinstituttet ,var også tilstede under konferansen for å fortelle om hvilket datagrunnlag vi har for å studere forekomst, årsaker og konsekvenser av sykdom - og effekten av tiltak. Et godt datagrunnlag er viktig for å bedømme om det skjer overbehandling eller feil behandling, og for å vurdere om prioriteringene mellom forebygging og ulike typer behandling er gode.