Nyhetsartikkel

Hvor effektivt er knekirurgi?

Er kirurgi den beste behandlingen av knesmerter?

En svensk-dansk studie publisert i det medisinske tidsskriftet British Medical Journal (BMJ), har undersøkt effekten av artroskopi for knesmerter hos middelaldrende og eldre mennesker.

Artroskopi er en type kikhullskirurgi for kneet. Metoden kan brukes til å fjerne en skadet del av brusk, eller for å fjerne dødt vev som kan bli flytende i kneleddsvæsken og som gjør at kneet låser seg.

Forskerne skriver innledningsvis at balansen mellom fordeler og ulemper veier viktigst i valg av behandling. For at pasienter skal kunne ta et godt valg når det kommer til behandling, gjorde de en omfattende, metaanalyse av fordeler og ulemper ved artroskopisk kirurgi sammenlignet med kontrollbehandlinger.

Gjennomgangen konkluderte med at bevisene ikke støtter kikkhull-knekirurgi for middelaldrende eller eldre pasienter med knesmerter, med eller uten tegn til leddgikt.

Men det er viktig å merke seg at dette ikke er offisielle råd.

Les også: Unødvendige kneoperasjoner

Ingen forskjell i fysisk funksjon

I denne metaanalysen ble ni studier identifisert der artroskopi ble sammenlignet med sham-kirurgi (narre-kirurgi eller placebo kirurgi) eller trening. Totalt 1270 personer i alderen 49,7 til 62,8 år deltok.

Analysene viste at både artroskopi og mosjon forbedret symptomene vesentlig. Artroskopi hadde noe bedre effekt enn kontrollene når det gjaldt smerte 3-24 måneder etter operasjonen.

Det var ingen forskjell i fysisk funksjon mellom artroskopi og kontrollene.

Artroskopi var assosiert med bivirkninger som inkluderte:

  • Dyp venetrombose (4,13 forekomster per 1000 prosedyrer) - blodpropp som vanligvis utvikles i blodårene i bena.
  • Lungeemboli (1,45 forekomster per 1000 prosedyrer) - en blodpropp som forflytter seg til lungene.
  • Infeksjon (2,11 forekomster per 1000 prosedyrer).
  • Død (0,96 forekomster per 1000 prosedyrer).

Be om informasjon

Gjennomgangen viser altså at det er liten forskjell mellom artroskopi og mosjon ved behandling av knesmerter, unntatt mennesker med skadede leddbånd. Både artroskopi og mosjon bedret symptomer for personer med og uten slitasjegikt. Mens det var sjeldne, men alvorlig risiko forbundet med prosedyren.

Forskerne skriver i sin konklusjon at det var ubetydelige fordeler med artroskopi, og at de små fordelene begrenset seg til ett til to år etter operasjonen. Siden kneartroskopi er assosiert med ulik risiko, mener forskerne bak studien at funnene ikke støtter praktisering av artroskopisk kirurgi for middelaldrende og eldre pasienter med knesmerter med eller uten tegn til slitasjegikt.

National Health Service, som har analysert studien, skriver at før du samtykker til noen form for kirurgi, anbefales det at du spør legen om en forklaring på risiko og fordeler, slik at du kan ta en informert beslutning.

(Kilde: National Health Service)

Kilder

Referanser

  1. Thorlund JB, Juhl CB, et.al. Arthroscopic surgery for degenerative knee: systematic review and meta-analysis of benefits and harms. BMJ 2015.