Nyhetsartikkel

Hvordan lærer du best?

Livslang læring er en nødvendighet, ikke bare i helsetjenesten, men i hele samfunnet. Men hvordan holder vi oss oppdaterte og lærer best?

[imported]
[imported]

Kunnskap forvitrer over tid. Vi glemmer. I tillegg skapes ny kunnskap hele tiden - i alle samfunnssektorer og ikke minst innenfor helse og medisin. Aldri har forskningsaktiviteten vært høyere, og det forventes at helsepersonell skal være oppdaterte på alle fronter.

Men hvordan henger du med? Hva gjør du for å oppdatere deg og sikre at du er ajour med dagens kunnskap? La oss se litt på hvordan vi lærer og hvilke pedagogiske metoder som fungerer best.

Forelesningsbasert undervisning

Dette har vært og er nok fortsatt den mest benyttede måten å undervise på. Ulempen er at det er en passiv læringsform. Undervisningen kan være glitrende - foredragsholderen dyktig og underholdende, innholdet relevant og interessant. Der og da føler vi at vi hadde stor nytte av foredraget eller kurset. Men en måned senere? Hva husker vi fra kurset? Har vi tatt i bruk den nye kunnskapen?

Forskning viser at det er svært lite av slik kunnskapsformidling som fester seg, og som fører til endret klinisk atferd. Det finnes selvfølgelig de som er dyktige til å ta notater, og som bruker kurset til en grundigere revisjon av måten de jobber med de aktuelle problemene på, men de synes å være i fåtall.

Problembasert læring

Fra 1970 til 2000 skjedde det store endringer i den pedagogiske modellen for grunnutdanningen på høyere studier, blant annet i medisinstudiet. McMaster universitetet i Canada var innovatøren og etablerte et studium med få forelesninger der problembasert læring (PBL) og smågruppeundervisning står sentralt.

PBL innebærer å styrke motivasjonen for læring. Ved å ta utgangspunkt i relevante kliniske problem - for eksempel et barn med vondt i øret - skjerpes lysten til å lære for å kunne løse det kliniske problemet. PBL innebærer at studentene møtes i smågrupper der de diskuterer oppgavene og løsningene. Det er en aktiv form for læring.

Testforsterket læring

Vi husker et materiale bedre hvis vi blir utsatt for en kunnskapstest. Forskning viser at en test ikke bare er et måleinstrument, men den er også et verktøy som påvirker læringen. Det er også vist at testforsterket læring holder seg lengre; det tar lengre tid før kunnskap tilegnet på den måten, går i glemmeboken.

Forklaringen på den gode effekten av testforsterket læring er sammensatt. Dels synes det som langtidshukommelsen mobiliseres i større grad enn ved andre læringsmetoder. Dels ved at innlæringsprosessen kobles tett mot anvendelsessituasjonen - det er kort vei fra læring til det å anvende det lærte. En tredje faktor synes å være at testforsterket læring er stressrelatert; å vite at en blir testet bedrer innlæringseffekten.

NHIs e-læringskurs

I våre e-læringskurs kombinerer vi det beste fra de to overnevnte pedagogiske metodene. Vi tar utgangspunkt i kliniske situasjoner for å styrke motivasjonen for læring - relevansen av det som læres er høy i forhold til virkeligheten. Gjennom hele kurset blir kunnskapen din testet, og du får respons på dine svar. Ingen av de ca. 500 som har tatt våre kurs, har rapportert at de opplever kurset som stressende. Snarere tvert imot. Spørsmålene du får, er de samme som du ville stilt deg selv.

Strålende tilbakemeldinger fra de som har tatt kursene, tyder på at vi har gjort noe rett.

Se våre kurssider.

NEL: lær-mens-du-arbeider

NEL-konseptet er kanskje den ultimate måten å lære på. Læringen integreres i det daglige arbeidet. Gjennom å være selvkritisk i møtet med pasienten, å erkjenne at du ikke alltid har all kunnskapen som trengs, så finner du kunnskapen straks du behøver den. Den kliniske hverdag er full av situasjoner der vi bør stoppe opp og tenke gjennom - er jeg oppdatert på dette? Dette er gyldne øyeblikk for læring. At du sekunder senere finner svaret på det du lurer på, og så anvender det på pasienten som sitter der, er kanskje den mest effektive måten å lære på.