Intervju

Hvordan smitter koronaviruset innendørs?

Smitter koronaviruset mer om vinteren, og hva er egentlig aerosoler? Kan du unngå å bli smittet om du er i samme rom som en koronasmittet, og hvorfor kan det bli ekstra mye smitte under en korøvelse? Vi har spurt Jakob Löndahl - forsker ved Aerosollaboratoriet ved Lunds universitet.

Det er en vanlig oppfatning at smitte spres mer på vinteren, siden vi da tilbringer mer tid innendørs.

- Men jeg tror at denne forestillingen er feil, sier Jakob Löndahl - forsker ved Aerosollaboratoriet ved Lunds universitet.

- Vi tilbringer over 90 prosent av vår tid innendørs året gjennom så lenge det ikke er ferie, og det er ingen stor forskjell på februar - når det er mye virus, og april - når det er mindre.

Tørr luft har skylda

Trolig handler sesongvariasjoner om flere ulike faktorer, tror Löndahl.

Han sier at tørr luft innendørs om vinteren påvirker dråpers oppholdstid i luft og virusets levedyktighet. Tørr luft gjør også øvre luftveier mer mottakelig for infeksjon.

Löndahl mener også at det er en annen kjemi med mindre ozon og radikaler i luften om vinteren, som gjør at viruset kan leve lenger.

I tillegg spekulerer han i: er vi mer trette om vinteren, noe som igjen gjør at immunforsvaret ikke er like godt som i en lysere årstid?

Aerosoler - svever i lufta

Löndahl studerer aerosoler - små partikler som svever i luften og som kan bære smitte.

Men først: hva er forskjellen på dråpesmitte og luftbåren smitte?

- Det finnes ingen skarp grense mellom luft- og dråpesmitte. Tradisjonelt har dråpesmitte blitt forbundet med sykdommer som spres innen noen meters avstand og oftest uten å være alt for farlige. Luftsmitte er forbundet mer farlige og/eller ekstremt smittsomme sykdommer.

I begynnelsen av pandemien trodde man at smitten stort sett ble spredd via dråper fra hosting og nysing - som kun "går" noen meter før de faller til bakken. Men personer med covid-19 kan smitte andre selv om avstanden er større - luftbåren smitte kan holde seg svevende og ferdes i luften over lengre tid.

Löndahl forklarer at aerosol betyr partikler som svever rundt i en gass. Atmosfæren er en aerosol.

- Aerosolforskning handler altså om vidt ulike områder som motoravgasser, klima, smittespredning, innemiljø og mye mer, forklarer han.

Smitte kan skje fort

- Hvor lenge kan aerosoler være i et rom på en slik måte at det fører til smitte av koronavirus?

- Det finnes ikke noe enkelt svar på dette. I et lite rom med dårlig ventilasjon og en person med høye nivåer virus i luftveiene, er det trolig nok med noen minutter for å bli smittet. Vanligvis kreves det likevel å puste i samme luft over en lengre periode. Munnbind og andre smitteverntiltak spiller også en rolle, sier Löndah.

- Hvis aerosoler finnes i lufta rundt oss – vil det da likevel være til hjelp å holde avstand til en koronasmittet som er i samme rom – eller vil man bli smittet likevel?

- Avstand hjelper absolutt. Årsaken til at økt avstand minsker smitterisikoen, er ikke først og fremst at aerosolpartiklene faller til bakken uten av de spres ut. Jo lengre bort fra smittekilden du er, desto mer utspedd blir luften. Lukten fra noen som røyker minsker med avstanden selv om røykpartiklene er luftbåren i lang tid.

Sang som smitter

Löndahl og hans kolleger har spesielt sett på korsang og aerosoler. Under pandemien har vi sett at virus kan spre seg spesielt mye i rommet i forbindelse med korsang.

Forskningen de har gjort, viser at jo høyere og mer kraftfull sang, desto mer aerosoler og dråper produserer sangerne. Under en korøvelse på to timer, kan trolig smitten spres mer enn ti meter.

Löndahl forteller at ved høy tale eller sang øker mengden virus som sendes ut i lufta.

- Årsaken til dette kan være kraftig artikulasjon og bevegelser i stemmebåndet. Det finnes flere vitenskapelige studier som tydelig viser at både sang og høylytt tale spre viruset mye, avslutter han.