Nyhetsartikkel

Hvorfor får stadig flere allergi?

Det er et paradoks: jo mer velstand, jo mer allergi. Hvorfor er det slik?

Vi har spurt professor Sverre Steinsvåg ved Sørlandet sykehus.

- Allergikerne er en stor sykdomsgruppe. Når 30 til 50 prosent av befolkningen har allergi, kan vi kalle den en epidemi. Tall fra Europeisk allergiorganisasjon anslår at om 15 år har 50 prosent av befolkningen en eller annen form for allergi, sier spesialist i øre-nese-hals-sykdommer og professor ved Sørlandet sykehus, Sverre Steinsvåg.

For det har vært en reell utvikling. Steinsvåg forteller at det finnes gode tall fra 70-tallet som viser at forekomsten av allergi den gang lå på fem prosent av befolkningen. Økningen har altså vært formidabel.

Dette er allergi

Allergi mot pollen og katt er vanligst i Norge. Hvis du hver vår opplever å få kløende øyne, blir tett i nesen, får blank rennende snue og stadige nyseanfall, er du sannsynligvis allergisk mot pollen. I tillegg er det mange som føler seg trette, uopplagte og har problemer med å konsentrere seg. Pollenallergi forekommer oftest i alderen 5-40 år, og tilstanden er vanligst blant større barn, tenåringer og unge voksne. Mange "vokser av seg" allergien etter 30-årsalderen. Allergi er en tilstand som skyldes et hyperaktivt immunsystem. Allergiske reaksjoner oppstår som følge av en feiltolkning fra kroppens eget immunsystem. Årsaken til at stadig flere lider av disse plagene, finnes det ingen sikre svar på.

Men man vet at mens mange bakterieinfeksjoner er utryddet i vår del av verden, har antall allergikere økt voldsomt.

- Det har trolig å gjøre med at vi eksponeres for lite for bakterier – som er viktig for å utvikle immunapparatet. I tillegg er en generell endring av livsstil også trolig en årsak. På grunn av vaksiner og mye bruk av antibiotika, går vi ikke gjennom tunge infeksjoner lenger, sier Steinsvåg.

I tillegg: drikkevannet blir stadig bedre renset, dermed er det også en del bakterier fra drikkevannet vi ikke lenger utsettes for. Parallelt med dette er husene våre tettere enn tidligere, stadig flere blir overvektige og vi tilbringer mye tid foran en skjerm. Steinsvåg forteller at nettopp dette er godt dokumentert: At endring i livsstil innebærer mindre bakterieinfeksjoner.

En pris å betale

I andre land, der bakteriefloraen er stor og renholdet en helt annen enn her hos oss, er det svært lite allergi blant folk. I en verden der vi utsettes for stadig mindre bakterier, kan det derfor virke som om immunsystemet reagerer med å utvikle allergi – noe må også immunsystemet drive med.

Men hva kan gjøres med dette? Ingen ønsker tiden med tunge infeksjoner tilbake.

- De fleste infeksjonene som er gått tapt, er lette, og prisen man må betale er at mange får livslange plager med allergi, sier Steinsvåg, men understreker at dette er veldig kompleks:

- Jeg tror ikke på kort sikt at enkeltmennesker kan endre på den livsstilen de har tillegnet seg i løpet av 50 år. Sett samfunnet under ett, ønsker vi oss ikke tilbake til den tiden da infeksjoner tok liv, så allergi er kanskje konsekvensen og en pris vi må betale, sier han.

Flere keisersnitt- mer allergi

Mange studier har forsøkt å finne sammenhengen mellom antibiotikabruk og allergi. Steinsvåg forteller at vi i dag vet at for barn som behandles med antibiotika før de er 1 år gamle, er det en tydelig kobling med allergi.

- I tillegg vet vi at barn som fødes ved hjelp av keisersnitt, har mer allergi. Også dette handler om bakterier. Det er avgjørende at barn eksponeres for mors bakterier i fødselskanalen. Det ser ut til at reell eksponering er veldig viktig, sier han.

Øre-nese-hals-spesialisten har to enkle, men viktige råd til pollenallergikere i disse dager: Unngå områder med mye pollen. Og bruk medisinene riktig – mange slurver med akkurat dette. Han understreker at det er veldig viktig å få puste gjennom nesen. Hvis ikke, går dette utover søvnkvaliteten, som igjen forringer hverdagen. Å behandle nesetetthet, er i følge Steinsvåg, svært viktig.