Nyhetsartikkel

Hvorfor har høyt utdannede bedre helse?

Risikoen for hjerte- og karsykdom øker med mindre utdanning. En ny studie fra Folkehelseinstituttet har undersøkt hvorfor.

Forsker Inger Ariansen ved FHI.
Forsker Inger Ariansen ved FHI.

Hopp til innhold

I dag har vi mye kunnskap om årsakene til hjertekarsykdom: Røyking, høyt kolesterol i blodet, høyt blodtrykk, det å ha diabetes og fysisk inaktivitet øker risikoen.

Man vet også at personer med lav utdannelse har høyere dødelighet av hjerte- og karsykdom.

En studie fra Folkehelseinstituttet som er publisert i Heart BMJ Journal, har forsøkt å finne ut hvorfor lav utdanning fører til høyere dødelighet av hjerte – og karsykdommer.

- Vi vet at mennesker med lav utdanning har flere risikofaktorer for hjertekarsykdom og også høyere dødelighet enn de med høyere utdanning. Men man har lett etter andre selvstendige faktorer som kan forklare forskjellen i dødelighet, sier førsteforfatter og postdoktorstipendiat Inger Ariansen (bildet) ved Folkehelseinstituttet til NHI.no.

- Funnene i vår studie tyder på at utdanningsforskjellene i hjerte- og kardødelighet i stor grad kan forklares av usunn livsstil gjennom livet. Det neste som vi da trenger mer kunnskap om, er hva som er årsaken bak årsakene, altså mekanismene bak de sosiale forskjellene i risikofaktorene, sier hun.

- I den neste studien vår vil vi derfor undersøke om familiemiljø og gener kan forklare hvorfor personer med lavere utdanning har høyere nivå av risikofaktorer for hjerte – og karsykdom. Andre teorier går ut på at materielle ressurser og tilgang til helsetjenester, stressende livssituasjon, og kanskje evne til å ta til seg helseinformasjon, kan ha en betydning for de sosiale forskjellene, forklarer hun.

Risikofaktorer mer å si enn antatt

Til sammen var 34.884 menn og kvinner mellom 20 til 49 år inkludert i studien - som er hentet fra fylkesundersøkelsene til Statens helseundersøkelser i årene 1974 til 1988. Deltakerne er undersøkt tre ganger i løpet av perioden, og kun deltakere med tre målinger er inkludert. Forskerne så på absolutte og relative utdanningsforskjeller i forhold til hjerte- og kardødelighet, og undersøkte betydningen av å justere for risikofaktorer målt en gang versus flere ganger i livet.

Tidligere studier har gjerne målt risikofaktorer som høyt blodtrykk, kolesterol, røyking, fysisk inaktivitet og overvekt bare ved en enkelt undersøkelse. I denne studien ville altså forskerne ved FHI undersøke om bruk av data fra gjentatte målinger kunne forklare utdanningsforskjellene bedre.

Resultatene viste at ved målinger over tid, så forskerne at risikofaktorene står for hele 72 prosent av forskjellene mellom de med lav og de med høy utdanning. Tidligere trodde man at dette tallet lå på rundt 50 prosent.