Nyhetsartikkel

Hvorfor har høyt utdannede bedre helse?

Risikoen for hjerte- og karsykdom øker med mindre utdanning. En ny studie fra Folkehelseinstituttet har undersøkt hvorfor.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

I dag har vi mye kunnskap om årsakene til hjertekarsykdom: Røyking, høyt kolesterol i blodet, høyt blodtrykk, det å ha diabetes og fysisk inaktivitet øker risikoen.

Man vet også at personer med lav utdannelse har høyere dødelighet av hjerte- og karsykdom.

En studie fra Folkehelseinstituttet som er publisert i Heart BMJ Journal, har forsøkt å finne ut hvorfor lav utdanning fører til høyere dødelighet av hjerte – og karsykdommer.

- Vi vet at mennesker med lav utdanning har flere risikofaktorer for hjertekarsykdom og også høyere dødelighet enn de med høyere utdanning. Men man har lett etter andre selvstendige faktorer som kan forklare forskjellen i dødelighet, sier førsteforfatter og postdoktorstipendiat Inger Ariansen (bildet) ved Folkehelseinstituttet til NHI.no.

- Funnene i vår studie tyder på at utdanningsforskjellene i hjerte- og kardødelighet i stor grad kan forklares av usunn livsstil gjennom livet. Det neste som vi da trenger mer kunnskap om, er hva som er årsaken bak årsakene, altså mekanismene bak de sosiale forskjellene i risikofaktorene, sier hun.

- I den neste studien vår vil vi derfor undersøke om familiemiljø og gener kan forklare hvorfor personer med lavere utdanning har høyere nivå av risikofaktorer for hjerte – og karsykdom. Andre teorier går ut på at materielle ressurser og tilgang til helsetjenester, stressende livssituasjon, og kanskje evne til å ta til seg helseinformasjon, kan ha en betydning for de sosiale forskjellene, forklarer hun.

Risikofaktorer mer å si enn antatt

Til sammen var 34.884 menn og kvinner mellom 20 til 49 år inkludert i studien - som er hentet fra fylkesundersøkelsene til Statens helseundersøkelser i årene 1974 til 1988. Deltakerne er undersøkt tre ganger i løpet av perioden, og kun deltakere med tre målinger er inkludert. Forskerne så på absolutte og relative utdanningsforskjeller i forhold til hjerte- og kardødelighet, og undersøkte betydningen av å justere for risikofaktorer målt en gang versus flere ganger i livet.

Tidligere studier har gjerne målt risikofaktorer som høyt blodtrykk, kolesterol, røyking, fysisk inaktivitet og overvekt bare ved en enkelt undersøkelse. I denne studien ville altså forskerne ved FHI undersøke om bruk av data fra gjentatte målinger kunne forklare utdanningsforskjellene bedre.

Resultatene viste at ved målinger over tid, så forskerne at risikofaktorene står for hele 72 prosent av forskjellene mellom de med lav og de med høy utdanning. Tidligere trodde man at dette tallet lå på rundt 50 prosent.

Forbedring mulig

Kanskje litt overraskende er det at de sosiale ulikhetene er høye i Norge sammenlignet med andre land.

- En fersk studie har sammenlignet utdanningsforskjeller i 13 europeiske land. Denne viser at dødeligheten blant menn med lav utdanning i Norge er lavere enn Danmark og Finnland, men litt høyere enn de fleste av landene i Vest- og Sør-Europa. For kvinner med lav utdanning er dødeligheten i Norge og de andre nordiske landene høyere enn de fleste landene i Vest- og Sør-Europa, forteller Ariansen.

- Studien målte sosial ulikhet også ved å beskrive hvor mange ganger høyere dødeligheten er for de med lav utdanning enn for de med høy utdanning. Og med denne måten å uttrykke ulikhet i helse på, er forskjellene i dødelighet større i Norge enn i de andre nordiske landene og tilsvarer de med høyest forekomst i Vest- og Sør-Europa, sier hun.

Men på tross av sosiale ulikheter er den positive siden av saken, at det er gode muligheter for å bedre situasjonen:

- At det er utdanningsforskjeller i helse, betyr at det er et forebyggingspotensiale, og at flere kan oppnå god helse. Strukturelle tiltak som når alle i befolkningen, vil være de beste til å redusere sosial ulikhet i helse, slik som Røykeloven og reduksjon av salt i matvarer, sier Ariansen.

Risikofaktorene

Verdens helseforsamling (WHA) vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 25 prosent innen 2025.

WHA har pekt på hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske lungesykdommer og diabetes som de fire viktigste ikke-smittsomme sykdommene. Røyking, usunt kosthold, fysisk inaktivitet og skadelig bruk av alkohol er de fire viktigste underliggende risikofaktorene.

Helsedirektoratet ble bedt om å nedsette en ekspertgruppe i samråd med Folkehelseinstituttet med mål om å følge opp målene ved å foreslå tiltak. Dette resulterte i rapporten "Reduksjon av ikke-smittsomme sykdommer - nasjonal oppfølging av WHOs mål".

Her beskriver ekspertgruppen de ti viktigste risikofaktorene for total dødelighet i Vest-Europa:

  • Tobakksrøyking, inkludert passiv røyking
  • Høyt blodtrykk
  • Høy KMI
  • Alkoholbruk
  • Fysisk inaktivitet eller lite fysisk aktivitet
  • Høyt fastende blodsukker
  • Kosthold med lite frukt.
  • Høyt totalkolesterol
  • Kosthold med lite nøtter og frø
  • Kosthold med høyt saltinnhold

I Norge er hjerte- og karsykdommer den viktigste årsaken til total dødelighet. Hvis man derimot ser på prematur dødelighet (død før 70 eller 75 års alder), er kreft den dominerende dødsårsaken.

Strategier

Ifølge rapporten skal målet til WHA altså nås ved at det settes inn tiltak for å redusere bruk av tobakk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet og skadelig bruk av alkohol.

I prinsippet kan det benyttes to strategier: befolkningsstrategier, som tar sikte på å nå "de mange" uavhengig av individuell risiko, og høyrisikostrategier, som sikter mot å redusere risikoen hos mennesker med høy risiko, for eksempel blodtrykksenkende medisiner.

Befolkningsstrategier kan være strukturelle tiltak, som å øke prisen på tobakk, eller tiltak rettet mot en hel befolkning som motiverer til å endre atferd.

Strukturelle virkemidler kan være upopulære (avgifter) eller kontroversielle (gang- og sykkelveier på bekostning av bilveier). Forfatterne bak rapporten skriver imidlertid at slike tiltak vil motvirke sosial ulikhet i helse, og vil derfor være særlig virkningsfulle.

I arbeidet mot tobakk og alkohol har strukturelle tiltak vært vellykket - tenk bare på røykeloven. Forfatterne skriver at det trolig er et stort ”ubrukt” potensiale for slike tiltak rettet også mot usunt kosthold og fysisk inaktivitet. Slike tiltak kan for eksempel være billigere sunn mat, dyrere usunn mat, gratis frukt og grønnsaker i hele skolen, restriksjoner på markedsføring, daglig fysisk aktivitet i skolen og økt utbygging av gang- og sykkelveier.

Dette er tiltakene

I rapporten foreslår forfatterne tiltak som er rettet mot de fire risikofaktorene: røyking, usunt kosthold, fysisk inaktivitet og skadelig bruk av alkohol.

  • Tobakk: Restriktive tiltak (som 20-årsgrense), pristiltak (som høyere pris), mediekampanjer, advarselmerking og tobakkavvenning.
  • Usunt kosthold: Prisregulering, regulere markedsføring av usunne produkter til barn og unge, redusere saltinnhold i matvarer og redusere saltinntak ved informasjon og merking av matvarer, gratis frukt og grønnsaker i hele skolen, kompetansekrav til lærere, kommunisere tilpassede kostråd til ulike grupper, forby transfett og utrede tiltak for å redusere inntak av mettet fett, for eksempel gjennom avgifter.
  • Fysisk inaktivitet: Øke bevissthet/kommunikasjon om fysisk aktivitet, en times fysisk aktivitet per dag i hele grunnskolen og videregående skole, tiltak rettet mot arbeidsplass (legge til rette for fysisk aktivitet i forbindelse med arbeidstiden; fjerne skatt på fysisk aktivitet betalt av arbeidsgiver), kommunesatsinger (utbygging og markedsføring av turveier, aktiv transport og arealplanlegging).
  • Skadelig bruk av alkohol: Restriksjoner på salg (opprettholde monopolordningen, øl i mellomklasse på polet, begrensning av størrelse på beholdere), opprettholde og håndheve forbudet mot reklame og markedsføring, gradvis økning av avgifter og øke avgift på store beholdere.