Hvorfor virker mindfulness?

Mindfulness er blitt stadig mer populært, og fordelene skal være mange. Forskningsstudier har konkludert med at meditasjon og mindfulness gir mange helseeffekter. Blant annet ved en del angstlidelser, stresslidelser og søvnvansker.

Men hva er det som skjer i hjernen - som skaper disse positive helseeffektene?

En studie fra Carnegie Mellon University har undersøkt dette i en randomisert studie. Funnene er publisert i tidsskriftet Biological Psychiatry våren 2016.

Å gjennomføre strenge studier der en gruppe får behandling og den andre får placebo er ikke like enkelt når det kommer til mindfulness.

Men forskerne bak denne studien skal ha klart å "fake" mindfulness - slik at den ene gruppen fikk ekte behandling, mens den andre gruppen fikk "narrebehandling".

Mindre betennelse

I den randomiserte, kontrollerte studien ble 35 arbeidssøkende voksne som følte seg stresset delt i to grupper. Den ene gruppen skulle delta i et tredagers program med meditasjon og mindfulness. Den andre gruppen ble satt på et lignende avslappingsprogram, men uten at de praktiserte "ordentlig" mindfulness. Her ble det fokusert på avslapping og det å distrahere seg fra bekymringer og stress.

Alle deltagerne måtte gjennom en hjernescanning både før og etter programmet, og også i forbindelse med oppfølgingen fire måneder etterpå. De skulle også levere blodprøver ved flere anledninger.

Begge gruppene fortalte etter behandling at de følte seg mer avslappet og bedre rustet til å takle stress. Men hjernescanningen viste at det var forskjeller i de to ulike gruppene: De som deltok i mindfulnessprogrammet fikk, i motsetning til gruppen som "bare" drev med avspenningstrening, et redusert innhold av interleukin-6 i blodet - som er en markør for betennelse.

Forskerne kunne dessuten registrere mer aktivitet i den delen av hjernen som er relatert til konsentrasjon og ro i gruppen som gjorde mindfulness.

Dette er mindfulness

- Å styrke oppmerksomheten og være til stede her og nå er sentralt i mindfulness og er blitt veldig populært i våre dager. Mange bruker denne teknikken til å klare å være til stede her og nå og redusere stress, sa Per-Einar Binder til NHI.no i et tidligere intervju. Han er dr. psychol., spesialist i klinisk psykologi, og professor ved Universitetet i Bergen (UiB).

Les intervjuet mer Per-Einar Binder her

Han forteller at under et kurs i mindfulness, øver man på å være oppmerksom og være til stede.

- Vi har en tendens til å være i framtida eller i fortida med våre bekymringer. Men vi må koble oss på det som skjer her og nå og gi oss lov til å være der, sier Binder.

Meditasjon står sentralt i mindfulness.

- Meditasjonen skjer ved at man bruker pusten som anker for oppmerksomheten - å få kontakt med sin egen pust. Vi begynner med å ha oppmerksomhet rundt pusten, og går videre til å også ha en åpen oppmerksomhet mot hele kroppen. Vi gir tillatelse til de følelsene som er der og lar de bare være der. Så får vi se hva som skjer med dem etter hvert, sier han.

Bedrer evnen til stressmestring

En av forskerne bak den aktuelle studien, David Creswell, sier i en nyhetsmelding fra universitetet at endringene i hjernen som ble funnet i mindfulness-gruppa, er en nevrobiologisk markør for forbedret kontroll og motstandskraft mot stress.

- Mindfulness forbedrer hjernens evne til å håndtere stress, og disse endringene forbedrer et bredt spekter av stressrelaterte helseutfall, som blant annet er koblet til betennelser, sier Creswell.

Han mener dette arbeidet bygger bro mellom helsepsykologi og nevrovitenskap og faller under det nye helseområdet nevrovitenskap.