Informasjon

Inneklima - en oversikt

Ugunstig inneklima kan ha en negativ innvirkning på helsen din.

Aktuelle problemstillinger

Ved utredning av inneklimaproblemer tilsier all erfaring en trinnvis fremgangsmåte. Begynn med å vurdere om det er sannsynlig at plagene kan skyldes opphold i bygningen eller boligen. Man bør forvente at plagene avtar når man er borte fra boligen. Det er også nyttig å merke seg om det er andre i boligen som har tilsvarende plager. Så langt det er mulig må man utelukke andre årsaker og eventuelt sykdommer.

Inneklimaproblemer har ofte vært knyttet til feil i ventilasjonsanlegg. Det kan derfor være nyttig å kontrollere ventilasjonsanlegget og driften av dette. Samtidig må andre mulige årsaker til problemene vurderes. Det har liten hensikt å iverksette tiltak mot andre forhold før man har sikret at forurensning fra tobakksrøyk ikke er et problem. Ellers er temperatur, fuktskader, dårlig rengjøring og støv, bruk av maling, lakk, lim og hobbykjemikalier samt mulige allergenkilder som dyrehold viktige risikoforhold som bør vurderes. Det er også viktig at antall personer i rommene står i forhold til areal og ventilasjonskapasitet.

Først dersom problemene ikke løses ved enkle tiltak mot slike forhold, må man vurdere å gå mer utførlig til verks. For å kunne velge hva man da skal gjøre, kan det være aktuelt å foreta mer grundige målinger av inneluften.

Generelt om inneklimamålinger

Det er en vanlig oppfatning at inneklimamålinger er nyttige for å klarlegge mulig helserisiko og som grunnlag for å kunne bedre forholdene. Det er imidlertid svært vanskelig å påvise en sikker sammenheng mellom forurensninger i innelufta og eventuelle plager. Før man gjør målinger er det derfor viktig å tenke gjennom hva man vil bruke resultatene til. Det er viktig å huske at flere risikoforhold lettere kan avdekkes ved befaring enn ved målinger, som f. eks. røyking, vond lukt, muggflekker og mye støv.

Målinger knyttet til inneklima kan deles inn i to typer. Den ene typen målinger omfatter enkle, men grunnleggende målinger. Denne type inkluderer måling av temperatur, luftfuktighet og CO2. Om disse målingene utføres riktig og sammen med en grundig befaring, vil de gi en god indikasjon på om inneklimaet i det aktuelle bygg er tilfredsstillende.

Den andre typen målinger (allergenanalyser) krever mer omfattende måleprosedyrer og en analysedel som krever laboratorier med høy kompetanse. Slike målinger og analyser er bare aktuelle i spesielle tilfeller hvor enklere tiltak ikke har ført frem.

Temperatur og luftfuktighet

Ubehag som kan oppstå pga. ugunstig temperatur, er hovedsaklig et trivselsproblem. Slike problemer kan være av betydning for hvordan det totale inneklimaet oppleves.

Ofte kan det ta lang tid å varme opp et rom som ikke har vært oppvarmet om natten. Ved direkte sol mot store vindusflater, bør ulike muligheter for solavskjerming vurderes. Det er også viktig at det er mulig å åpne vinduer for lufting i oppholdsrom. Effektive varmekilder bør plasseres under vinduene for å motvirke at luft avkjøles av kalde vindusflater og gir trekk langs gulvet. Utettheter i bygningen må tettes dersom de gir trekkproblemer.

Under ellers normale forhold vil variasjoner i luftens relative fuktighet innenfor 20-60 prosent ha liten innflytelse på hvordan inneklimaet oppleves. Klager på tørr luft i innemiljøet er imidlertid hyppige. Opplevelsen av tørr luft skyldes ofte at luften er forurenset med støv eller er for varm heller enn at luften er tørr. Følelse av tørr luft øker også med økende luftbevegelse. Hvis luften føles tørr og temperaturen overstiger 22°C i fyringssesongen, bør den senkes. Dette kan gi en betydelig reduksjon i klagene på tørr luft. Ekstremt lav luftfuktighet bør unngås av hensyn til problemer med bl.a. statisk elektrisitet og uttørring av huden, men generelt frarådes bruk av luftfuktere på grunn av muligheten for bakterie- eller soppvekst i disse.

Støy

Støy kan virke negativt på trivsel, prestasjonsevne, søvn, kommunikasjon og sosial adferd. Videre kan støy bidra til stressrelaterte sykdommer. Kraftig støy kan forårsake hørselsskade. Det er store individuelle forskjeller i følsomhet og sårbarhet overfor støy.

Belysning

Belysningen har først og fremst betydning for trivsel og helhetsinntrykket i boligen. Såre, anstrengte øyne, trøtthet og hodepine tilskrives ofte dårlig inneluftkvalitet, men kan også oppstå som en følge av ugunstig belysning. Belysning påvirker også synsevne, aktivitetsnivå og sikkerhet. Eksempler på problemer med belysningen kan være for lav belysningsstyrke (manglende plassbelysning, dårlig almenbelysning, nedstøving og eldre lysarmatur) eller blending og dårlige kontrastforhold.

Karbondioksid (CO2)

Karbondioksid (CO2) dannes ved forbrenningsprosesser og produseres også ved stoffskiftet i kroppen. I inneluft er hovedkilden til CO2 menneskers utåndingsluft. De nivåer som forekommer i inneluft, fører ikke til direkte helseeffekter. Enkle CO2-målinger gir et bilde av om luftskiftet er tilstrekkelig i et rom hvor mennesker er den dominerende kilden til opplevelsen av dårlig luft.

Forrige side Neste side