Nyhetsartikkel

Julenissen lever farlig

Han har en usunn livsstil, urimelige arbeidsvilkår og en stresset hverdag.

Julenissen lever under et ekstremt press når han skal dele ut pakker til 152 millioner husstander på julaften.

Forskere ved Gøteborgs universitet har regnet og grublet på julenissens livsstil og svært ugunstige arbeidsforhold og forsøkt å finne ut hvordan han klarer å mestre jula.

La oss starte med helsa: Julenissens trinne kroppsfasong og tilsynelatende enorme mageparti er et tegn som bør tas alvorlig. Når han i tillegg har en rødmussende ansiktsfarge, tyder det på at han er i risikosonen for hjerteinfarkt eller slag.

- Jeg tror han kan starte med behandling for både diabetes og høyt blodtrykk og også sikkert kolesterolsenkende medisin. Ny forskning viser dessuten at mye bukfett medfører høyere risiko for å utvikle demens, sier Annika Rosengren, professor for akutt og kardiovaskulær medisin i en nyhetsmelding på universitetets hjemmeside.

Søvnproblemer

La oss slå fast at julenissen bor i Lappland i Finland – Nordpolen er lite sannsynlig siden det ikke finnes beite for reinsflokken der. I Lappland ligger forholdene til rette for et sunt kosthold. Her kan julenissen skaffe bra mat, rent vann og her har han tilgang på både rein og laks.

Dessverre ser det ikke ut til å hjelpe på helsa. Julenissen utsettes for så mye stress og lite søvn i jula at det tar lang tid å komme seg til hektene igjen.

Dessuten: Med så høyt tempo er det vanskelig å planlegge måltidene sine.

- Julenissen spiser for mye sukker og mettet fett. Maten han blir bydd på er energirik, som julegodter og risengrynsgrøt, sier Mette Axelsen ved avdeling for klinisk næringslære. Hun sier at mange legger på seg litt i julehøytiden. Og julenissen kanskje mer enn andre.

- Og hvis julenissen får servert julesnaps, vil hjerterytmen og energibalansen bli påvirket ytterligere.

900 besøk per sekund

For det er ikke rart julenissen blir stresset og svett og rød i toppen. Det er grovt regnet to milliarder barn i verden. La oss si at julenissen ikke besøker muslimer, hinduer, jøder og buddhister. Da står det igjen omtrent 380 millioner barn som skal ha besøk av julenissen – på et døgn. Hvis hver familie har i gjennomsnitt 2,5 barn, betyr det at nissen skal besøke 152 millioner hjem i løpet av julaften.

Stefan Lemurell ved Institutt for matematiske vitenskaper har regnet på dette, og funnet ut at nissen i snitt må besøke 900 hjem per sekund.

Dette forutsetter imidlertid at julenissen er strategisk nok til å kjøre fra øst til vest for å forlenge døgnet.

La oss si at det er omtrent 100 meter mellom hvert hus. Hvis julenissen skal parkere sleden, krype ned i skorsteinen, dele ut julegaver, slenge i seg grøten og julesnapsen og deretter fyke av gårde, må sleden opp i en hastighet på nesten 90 kilometer per sekund. Det er 265 ganger lydhastigheten.

- Å akselerere opp til denne høye hastigheten innebærer at han utsettes for g-krefter som er 14 millioner ganger sterkere enn jordens tiltrekningskraft. Som fysiker ville det vært interessant og vite hvordan julenissen løser dette problemet, sier Maria Sundin, ved Institutt for fysikk.

Reinsdyra

Til slutt: Hvordan skal julenissen klare å ivareta dyrevelferden midt oppi det som må være et enormt julekaos? Om hvert barn får en pakke som veier ett kilo, kommer berget av pakker til å veie 380 000 tonn. Pluss en overvektig julenisse.

- Et reinsdyr orker å dra maks 200 kilo. Det betyr at julenissen trenger omtrent 1,9 millioner luftbårne rein for å dra sleden med pakkene. I tillegg trengs det trolig noen flere ved start og landing, sier Stefan Nilsson ved Zoologisk institutt.

Skal vi konkludere med noe, må det bli at julenissens levevilkår er så ekstreme at det er fristende å tro at det rett og slett er umulig1. Men det beror selvsagt hva du tror på: Vitenskapen eller julenissen.

Kilder

Referanser

  1. www.science.gu.se