Informasjon

Legemidler og sol

Bruker du legemidler, kan det være at du må være ekstra påpasselig med å beskytte deg mot sola.

Hopp til innhold

Inntak av enkelte legemidler kan medføre uønskede lysreaksjoner hvis du utsetter deg for sterk sol. Disse bivirkningene betegnes som fotosensibilisering, det vil si at legemidlet gjør huden din ekstra følsom for sollys.

Se opp for påskesola

I Norge er sollyset i lavlandet vanligvis ikke tilstrekkelig for å utløse slike bivirkninger. Oftest kreves høyere lysdoser, som kan oppleves når vi soler oss for første gang om våren når huden er lite pigmentert, i påskefjellet - der sollyset forsterkes ved refleksjon fra snø, ved sjøen - med refleksjon fra vann, i solarier og ved opphold i Syden.

Utslett

Lysreaksjoner ved legemiddelbruk gir gjerne typiske hudforandringer. De viser seg som oftest som en solforbrenning med rød hud, vabler (elveblest), hevelse og blemmedanning. Disse ses først og fremst på hud som er direkte utsatt for sollys, som oftest ansikt, nakke, hals, hender og føtter. Hudforandringene kan også spre seg til tilgrensende hud som ikke utsettes for direkte sollys, som underarmer og legger. Disse sistnevnte reaksjonene presenterer seg ofte som betent hud med fortykkelse av huden og avskalling. Hudreaksjonene ledsages av brenning, stikking, svie, kløe, smerte.

Hvilke legemidler gir fotosensibilisering?

Selv om det er mange legemidler som kan være fotosensibiliserende, er det til vanlig et begrenset antall legemidler som kan volde problemer. Det dreier seg i første rekke om en del antibiotika (tetasyklin, doksysyklin, ciprofloksacin, ofloksacin, sulfametoksazol), midler mot diabetes (glibenklamid, glipizid), et allergimiddel (prometazin), vanndrivende midler (tiazider, furosemid), et antidepressivum (doksepin), og noen betennelsesdempende midler (ketoprofen, naproksen, piroksikam).

Risikoen for fotosensibilisering øker jo sterkere sollys du utsetter deg for. Noen legemidler gir uønskede lysreaksjoner først etter gjentatte solbad.

Forebygging

Dersom du bruker et eller flere legemidler som kan gi lysreaksjon, bør det iverksettes forebyggende tiltak for å hindre at du får utslett. I samråd med legen din må det avgjøres om du kan stanse bruken av det aktuelle legemidlet, eventuelt skifte over til et annet preparat. Dette bør skje senest 1-2 uker før du f.eks. skal på Syden-ferie.

Dersom det ikke er mulig å stoppe bruken av legemidlet, må du begrense solmengden du utsettes for. Det kan oppnås ved å unngå den sterkere middagssolen mellom klokken 1100 og klokken 1300. Solbeskyttelse med skyggelue, solbriller eller krage reduserer innfallende stråling ytterligere. I tillegg må du bruke solkrem med høy beskyttelsesfaktor, og den må påføres flere ganger daglig.

Vær oppmerksom på at solstråler (UV-A) trenger gjennom vindusglass, bilruteglass og tynne tekstiler, slik at fotosensibilisering kan opptre innendørs, ved bilkjøring og i påkledd tilstand. Kun en del av det ultrafiolette lyset reflekteres og spres av vanndråper og iskrystaller, slik at fotosensibilisering også kan inntre ved skydekke.

Behandling

Skulle du likevel få en hudreaksjon, er det vanligvis tilstrekkelig behandling å bruke en kortisonsalve eller -krem samt eventuelt fuktige, kjølende omslag. Unntaksvis kan det være nødvendig å gi deg kortison i tablettform.

I noen tilfeller kan en slik lysreaksjon medføre varige pigmentforandringer i huden (den blir mørkere), og unntaksvis kan det gi arrforandringer og bortfall av pigment i huden (den blir lysere).

Vil du vite mer?

  • Legemidler og sol - for helsepersonell
  • Kortison