Informasjon

Livsstilssykdommer

Livsstilssykdommer kan enkelt defineres som enhver sykdom som har sammenheng med hvordan en person lever.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Livsstilssykdommer øker i forekomst i industrialiserte land der folk lever lenge. Eksempler på livsstilssykdommer er koronar hjertesykdom (hjerteinfarkt og angina), hjerneslag, høyt blodtrykk, visse typer kreft, type 2-diabetes, KOLS, benskjørhet, depresjon, medikamentmisbruk, overvekt, artrose, hiv/aids.

Årsaker

Faktorer i kosten, livsstilen, det ytre miljøet og måten vi lever på, påvirker vår disposisjon til å få slike sykdommer. Overspising, manglende fysisk aktivitet, tobakksrøyking, overdrevet alkoholinntak og stress synes å være sentrale årsaksfaktorer for å få livsstilssykdommer senere i livet.

I mange vestlige land skjedde det betydelige endringer i kostholdet etter 1950. Vi spiser i dag langt mer kjøtt, meieriprodukter, planteoljer, fruktjuice og alkohol, mens forbruket av stivelsesrike matvarer som brød, poteter, ris har gått ned. Forskere tror at slike endringer i kosten og livsstilen har hatt betydning for utviklingen av kreftsykdommene, noe som blir tydelig når mennesker flyttet fra et land til et annet og i løpet av ganske få år utvikler samme risiko for kreftsykdommer som de fastboende i deres nye hjemland. Dette er en sterk indikasjon på at miljøfaktorer heller enn arvelige faktorer er mest avgjørende for internasjonale forskjeller i kreftforekomst.

Endringer i sykdomsbildet

Omkring år 1900 var de hyppigste dødsårsakene i USA lungebetennelse/influensa, tuberkulose og diaré/tarminfeksjoner. Smittsomme infeksjonssykdommer stod for ca. 60% av alle dødsfall. På dette tidspunkt var hjertesykdom og kreft rangert som nummer fire og åtte på dødsstatistikken. Fra 1950-tallet skyldes de fleste dødsfall hjertesykdom, kreft og andre ”slitasjesykdommer”. I våre dager kan 60% av alle dødsfall tilskrives slitasjesykdommer.

Livsstilssykdommer opptrer senere i et individs liv og trenger lengre tid for å kunne bli årsak til død. Det er i våre dager blitt mulig. På slutten av 1800-tallet var forventet levealder i Norge snautt 50 år. Fra 1900 steg levealderen jevnt til om lag 70 år i 1950 og om lag 81 år i 2000 for menn og kvinner samlet. I 2012 var forventet levealder for kvinner 83,4 år og for menn 79,4 år.

De samme endringene har vi sett i resten av Europa og i USA. Gjennomsnittlig levealder har økt med 25-30 år. Store infeksjonssykdommer er utryddet. Barnedødeligheten er blitt dramatisk redusert. Svært få i Europa er i våre dager underernærte. Økonomisk vekst har spilt en viktig rolle i denne utviklingen, det samme har politiske tiltak innenfor utdannelse, sanitære forhold, folkehelse, vaksinasjoner og etablering av velferdstiltak. Motsatt har industrialiseringen og velferden ført til sterk økning i forekomsten av kroniske sykdommer. Medisinske fremskritt har på mange områder begrenset den økte dødeligheten av kroniske sykdommer. På den annen side har økningen i kroniske sykdommer ført til en betydelig merbelastning på landenes helsetjenester og dramatiske utgiftsøkninger.

Hjerte- og karsykdommer og kreft forårsaker hver henholdsvis ca. 40% og 25% av alle dødsfall i Norge. Forekomsten av overvekt og diabetes type 2 øker. Omtrent 15-20 prosent av de voksne er nå fete. Flere hundretusen nordmenn behandles for høyt blodtrykk og høye blodfett-verdier.

Karakteristika

Dette er sykdommer som trenger lang tid for å utvikle seg, og når sykdommen er etablert, er det vanskelig å helbrede den. Samtidig er dette sykdommer som vi i høy grad kan forebygge eller forsinke gjennom vårt kosthold, livsstil og miljø.

Forebygging

De viktigste tiltakene er åpenbare. Vi må spise mindre og sunnere mat, vi må bli mer fysisk aktive, slutte å røyke, ha et moderat alkoholforbruk. Vi må også begrense forurensningen og bedre miljøforholdene i samfunnet, på arbeidsplassene og i hjemmet.

Ideelt sett bør kosten bestå av 65% karbohydrater, 15% protein og 20% fett. I løpet av de siste 50 årene har vi imidlertid endret våre matvaner slik at det meste vi i dag spiser er raffinert mat, raskt stekt mat med mettet fett, mat med høyt sukkerinnhold og mindre frukt og grønnsaker. Dette har ført til at en typisk kost idag består av ca. 30% karbohydrater, 10-12% protein, 40% fett og 20% sukker.

Forskning viser at et høyt inntak av frukt, bær og grønnsaker, grove kornprodukter og fisk kan forebygge en rekke sykdommer som type 2 diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft og osteoporose.

Kanskje er økt fysisk aktivitet det aller viktigste tiltaket mot livsstilssykdommer. Den moderne sivilisasjon har ført til at dagens mennesker bruker kroppen vesentlig mye mindre enn før. Vi er blitt passiviserte og inaktive. Regelmessig mosjon og bruk av kroppen 30-60 minutter per dag styrker kroppen og forbruker kalorier. På den måten begrenses risikoen for overvekt, diabetes, hjertekarsykdommer, benskjørhet.

Fremtidsutsiktene

Vi kjenner årsakene til livsstilssykdommene, og alle blir vi stadig påminnet hva vi kan gjøre for å bedre våre leveutsikter. Likevel fortsetter utviklingen i feil retning. Dette er en utfordring for den enkelte av oss, men det er også en samfunnsoppgave der sentrale myndigheter må sette i verk tiltak som stimulerer til sunnere liv.

Vil du vite mer?