Inneklima - muggsopp

En rapport fra Folkehelseinstituttet i 2016 viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres.

Organisk støv

Fuktig inneklima disponerer for astma og allergi. En viktig årsak er at fuktig inneklima fremmer oppvekst av muggsopp. Muggsopp har evne til å produsere store mengder sporer som frigjøres til omgivelsene. Sporene kan betraktes som organisk støv som enten blir til partikler (sedimenterer) eller blir pustet inn (inhaleres) av mennesker. De kan da bli deponert på overflaten av slimhinner i luftveiene.

Ved stadig eksponering for sporer er det risiko for utvikling av allergiske reaksjoner med dannelse av antistoffer (IgE-mediert type I allergi). Beta-glukaner i soppcelleveggen kan i tillegg til å forsterke eksisterende allergi, også i seg selv virke irriterende og gi betennelse i luftveiene ved inhalasjon.

Muggsoppallergi er først og fremst assosiert med muggsoppartene Cladosporium herbarum og Alternaria alternata, men det finnes også flere andre muggsopper som er aktuelle i allergisammenheng og som ofte vokser opp i hus med fuktig inneklima. Hyppigst forekommende er Penicillinum arter og Aspergillus arter, men også flere andre forekommer hyppig og man finner ofte en blandet flora med oppvekst av flere forskjellige muggsopparter i hus med fuktskader. Desverre finnes det foreløpig ikke retningslinjer for hvor store sporemengder som er akseptabelt i inneluft.

Skal ikke forekomme

I de anbefalte faglige normene for inneklima heter det om muggsopp:

1. Fukt og råteskader skal ikke forekomme
2. Synlig mugg og mugglukt skal ikke forekomme

"Fuktproblemer" kan ha en rekke årsaker. Vekst av muggsopp kan oppstå når relativ fuktighet er over 70 prosent. Næring som skitt, støv eller hudrester på konstruksjoner eller overflater kan gi muggvekst ved lavere fuktighet. Kondens inne i bygningsmaterialer som betong, murstein og gips kan fungere som et reservoar for fuktighet og derved føre til muggvekst, selv under forhold hvor overflaten tørker ut.

Fuktig inneklima kan oppstå på mange måter. Bad og våtrom er særlig utsatt og den viktigste faktoren er varigheten av forhøyet luftfuktighet. I godt ventilerte bad vil derfor problemet være relativt lite. Bygningsmessige svakheter med vannlekasjer i baderom, for eksempel defekt membran, kan fremme skjult vekst av muggsopp. Tepper regnes også som en risikofaktor for muggsoppforurensing. Kondensavsetning på vannrør kan også representere et problem over tid.

Andre bygningsmessige forhold vil også ha betydning. Dårlig drenasje rundt huset kan gi inntrengning av vann i kjellere. Dårlige, utette vinduer kan gi vekst i vinduskarmer. Hus med flate tak er vesentlig mer utsatt for å få vannlekasjer enn hus med skråtak. Ved ombygging av hus løper man også ofte stor risiko for vannskader med påfølgende oppvekst av muggsopp hvis entrepenør ikke sørger for å sikre bygget tilstrekkelig mot inntrenging av regnvann.

Kilder

• Folkehelseinstituttet. Råd for å unngå fukt og mugg. Sist oppdatert 18.07.2018.