Nyhetsartikkel

Mygg, knott og sviknott

Selv om mygg, knott og sviknott i Norge ikke er kjent for å overføre farlige sykdommer, er de en plage for de fleste - og særlig for de som utskiller visse luktstoffer.

Temaside om Korona

De fleste reaksjoner på insektsbitt er milde og medfører ikke annet enn blemmer, irriterende svie og kløe. Bare en liten andel er allergiske mot visse typer insektgift og får mer alvorlige reaksjoner. I denne artikkelen har vi fokusert på de vanlige reaksjonene, og hvordan vi kan begrense stikk og plager. Dersom du ønsker å vite mer om alvorlige allergiske reaksjoner, kan du lese om det her: Allergi mot insektgift.

Nye myggtyper kan gi sterkere plager

Hudreaksjoner som kløe og blemmer, kommer av at myggen sprøyter spytt inn i såret. Proteiner i spyttet utløser en mild reaksjon fra immunsystemet, som igjen fører til den karakteristiske kløen og hevelsen. Ved milde reaksjoner bør du først og fremst flytte deg til et område med mindre sjanse for å bli stukket. Hvordan vi reagerer på spyttet, er svært individuelt. De fleste blir i løpet av livet mer tolerante mot mygg vi ofte blir stukket av. Møter vi nye myggtyper, for eksempel på reise i utlandet, kan reaksjonene bli sterkere igjen.

I de fleste tilfeller er det ikke behov for behandling, men dersom du er veldig plaget, kan du bruke kløestillende lokalbehandling. For eksempel en høypotent steroidsalve, eventuelt med tilsats av salisylsyre.

Les også: Førstehjelp mot insektstikk

Rydd i hagen

I Norge har vi ikke mygg som overfører farlige sykdommer til mennesker. I andre land er visse myggsorter vektor for blant annet sykdommer som malaria, denguefeber og chikungunyavirus-sykdom. Stikkene er likevel ubehagelige og plagsomme, også for de som ikke er allergiske. Munnstykket til myggen stikker hull i huden, og den suger blodet gjennom dette. Ifølge Folkehelseinstituttet er det påvist 38 arter stikkmygg i Norge. Mygglarvene utvikler seg i stillestående vann, og de ulike artene har spesielle tilholdssteder som på høyfjellet, i skogen, i deltaområder ved store vassdrag og på strandenger. I og med at vi vet at mygglarvene utvikles i stillestående vann, kan det være fornuftig å ta en titt i hagen. Har du fuglebad, plaskebasseng eller lignende som blir stående utømt, kan nettopp din hage være en perfekt yngleplass for nye mygg. Sviknotten trives også på fuktige områder, som i kompost, døde trær og lignende. Ved å rydde opp i slike områder, kan du gjøre hagen din mindre attraktiv for mygg og sviknott.

Noen er mer populære enn andre

Hos både mygg og sviknott er det kun hunnen som stikker mennesker. Hunnmyggen trenger blodet for at hun skal klare å utvikle fruktbare egg. De fleste av oss er kjent med at noen mennesker - omtrent en av fem - tiltrekker seg mer mygg enn andre. Dette kan ha flere årsaker, blant annet visse luktstoffer. Til tross for omfattende forskning, er det ennå ikke helt klart hvilke stoffer dette er. 

Karbondioksid fra utåndingsluften vår og varme fra kroppen vår, tiltrekker mygg. Større personer blir oftere stukket av mygg enn mindre personer, noe man tror kan skyldes at større personer utsondrer mer varme og karbondioksid. Personer som trener og er aktive, utsondrer også mer varme og karbondioksid. Det samme gjelder gravide.

Lukten av øl tiltrekker seg mygg, og den tiltrekkes mer av mørke farger, enn av lyse farger. Kler du deg i lyse plagg, er altså sjansen for å bli stukket mindre, enn om du kler deg i mørke eller fargesterke plagg.

Gener ser ut til å påvirke hvor mye man blir stukket. Dette handler blant annet om kroppslukt, og at den blir påvirket av genetiske faktorer. Personer med høy konsentrasjon av steroider eller kolesterol på hudoverflaten, tiltrekker seg mygg. Dette behøver ikke å bety at disse har høyere kolesterolnivå enn andre, men at de kan ha en mer effektiv bearbeidelse av kolesterol, og slik få biprodukter som forblir på hudoverflaten. Personer som produserer store mengder av visse syrer, som melkesyre og urinsyre, virker også særlig tiltrekkende. 

Forebygg myggstikk

Blant kjente tiltak for å forebygge myggstikk, er det mest effektive å smøre seg med myggmidler som inneholder stoffet DEET. Myggmidler kan komme i form av spray, stift, servietter og oljer. Det finnes også midler som skal tiltrekke seg mygg og smøres på områder i nærheten, så vær alltid nøye med å lese bruksanvisningen grundig. Elektriske apparater som lager ultralyd, og slik skal holde myggen unna, har ifølge FHI ingen effekt. Myggnett over for eksempel barnevogn eller i vindu, er effektivt og holder myggen ute. Det finnes også spiraler og spraybokser med pyrethrum (dette stoffet er laget av visse typer krysantemum-blomster) som skal holde myggen unna for eksempel i telt. Disse kan være effektive, men enkelte reagerer på røyken fra disse midlene. Det finnes også større myggfeller som kan settes ut, men disse er ofte kostbare.

Knott og sviknott

Sviknott er en annen kjent plageånd. På verdensbasis finnes det ca. 5000 arter. Ifølge Veterinærinstituttet er det i Norge kun artene ved navn Culicoides som suger blod av mennesker. Sviknott er små, de fleste er mindre enn 1,5 millimeter. Stikket kan gi intens kløe og svie. I likhet med mygg lever også sviknottene i fuktige miljø, som bløt jord, vann, myr, sopp, avføring, døde trær, kompost, osv. Voksne sviknott flyr ofte fra sent på ettermiddagen og utover kvelden, men de kan være aktive hele dagen. Dette gjelder særlig ved overskyet vær.

Endel blander knott med sviknott, men vanlig knott er større enn sviknott. Det finnes over 1600 arter på verdensbasis. Av artene vi har i Norge, er Tuneflue den de fleste kjenner best til, ettersom de gjerne opptrer tallrike i tettbygde strøk. Tuneflua er ca. 3 mm lang, og ernærer seg ved å suge blod fra mennesker og andre pattedyr. Fremgangsmåten er annerledes enn den myggen bruker - knotten biter/skjærer sår i huden og tilsetter et blodfortynnende middel. Såret blør, og knotten slikker i seg blodet. Hvis den får mulighet, suger den gjerne i 1-25 minutter. Til forskjell fra sviknott, biter tuneflua ofte på solrike dager. Stikket ses som en stor, rød hevelse, med et sår i midten.

Les bruksanvisningen

Ved knott og sviknott gjelder samme forebyggende råd som mygg. Dersom du skal oppholde deg i områder der du vet at det er store mengder av dem, kan det være fornuftig å bruke heldekkende klær, samt hatt med finmasket nett for å dekke hodet og ansiktet. Pass også på at du ikke har noen åpninger i klesplaggene der knotten kan krype inn - som for eksempel knappehull, vide bukser eller lignende.

Sist men ikke minst - når du bruker myggmidler, les alltid bruksanvisningen. Vi kjenner til tilfeller der ivrige hobbyfiskere har smurt seg inn med myggmidler, og ikke lest bruksanvsiningen før de var godt innsmurt, og dekket med mygg. På anvisningen var rådene klare - smør på en stubbe i nærheten, og alt av mygg og knott vil umiddelbart tiltrekkes.

Kilder

Referanser

  1. Norsk Elektronisk Legehåndbok - Symptomer og tegn: Stikk og bitt legehandboka.no
  2. Folkehelseinstituttet: Stikkmygg www.fhi.no
  3. Mosquito bites, Diseases and conditions, Mayo Clinic www.mayoclinic.org
  4. Fakta om: Blåtunge-vektoren sviknott. Veterinærinstituttet www.vetinst.no
  5. Are You a Mosquito Magnet? WebMD www.webmd.com
  6. Store Norske Leksikon: Tuneflue snl.no
  7. NHS: A magnet for mosquitoes? Blame your genes www.nhs.uk
  8. McBride CS. Genes and odors underlying the recent evolution of mosquito preference for humans. Curr. Biol. 2016; 26 (1): R41-R46. www.ncbi.nlm.nih.gov