Kvalitetssjekk
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Moren til Arnt er syk med diagnosen schizofreni. Så lenge han kan huske har hun vært sterkt medisinert og inn og ut av psykiatriske institusjoner.
- De sier at sykdommen utløses av sterke opplevelser, og for mamma var det mye som skjedde da hun ble syk. I løpet av et halvt års tid fødte hun meg, og mistet begge foreldrene sine, forteller Arnt. Før sykdommen var hun politisk aktiv, en dyktig og synlig student, og god i sport.
- Jeg tror hun var ressurssterk før hun ble syk, men det er en merkelig tanke. Jeg har aldri møtt den personen. For meg har det alltid vært som å snakke til en vegg, hvor alt det jeg sier vris om og veldig ofte ikke kommer gjennom, sier han.
En egen virkelighet
Foreldrene ble skilt da Arnt var to-tre år gammel. Først da han begynte på skolen fikk moren en samværsordning med ham. Kontakten var lite positiv. Selv om hun protesterte, ble hun til slutt nektet den. Flere lange innleggelser på psykiatrisk avdeling fulgte i årene etter, men først i tenårene skjønte Arnt hvor omfattende sykdommen var.
- Jeg var rundt 14 år da jeg innså hvor alvorlig sykdommen var. Vi pratet i telefonen og plutselig gikk det opp for meg hvor frakoblet hun var i fra verden. Hennes virkelighet samsvarte overhodet ikke med min, forteller han.
