Nyhetsartikkel

Når mor ikke har dømmekraft

- For en tiåring var hun drømmemoren, neddopet med null kritisk sans. Jeg kunne gjøre hva som helst. Ville jeg ikke på skolen kunne jeg ta henne med på kino istedenfor, sier "Arnt".

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Humor som forsvar

Morens virkelighet har vært sentrert rundt Arnt og faren. Det er stort sett de som rammes av hennes ideer og måter å operere på. Nylig fant hun ut at post kunne sendes internt på universitetet, og begynte å bruke det for å sende Arnt små lapper, utklipp og beskjeder. Brev sendt på den måten var i hennes hode en del av universitetet, og ville derfor ikke forstyrre ham i studiene. I realiteten ble de ettersendt i posten eller han måtte komme innom og hente dem. Logikken som ligger i bunn for koblingene hun gjør, og alt hun får til, fascinerer Arnt.

- En gang ble pappas fastlege overtalt til å sykmelde ham. Hun overbeviste ham om at pappa var den psykisk syke, ler han. Minnet om legen som kom hjem til dem for å prate med faren står fortsatt klart for ham. Denne episoden og flere andre har i dag blitt humoristiske historier.

- Det er en litt svarte humor, men uten den hadde vi ikke klart å takle alt det som har skjedd. Det har blitt en form for forsvarsmekanisme, sier Arnt.

Forrige side Neste side