Nyhetsartikkel

Når mor ikke har dømmekraft

- For en tiåring var hun drømmemoren, neddopet med null kritisk sans. Jeg kunne gjøre hva som helst. Ville jeg ikke på skolen kunne jeg ta henne med på kino istedenfor, sier "Arnt".

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Forebyggende tiltak

Sammen med faren har Arnt i dag, en viktig rolle i morens behandling, gjennom å ligge i forkant av sykdommen. Ser de noe utenom det vanlige, rapporterer de til fastlegen som koordinerer og avgjør hva som skal gjøres videre.

- Det handler om hva vi opplever, ser og føler på. Det er vi som kjenner henne best og som klarer å se avvikene, forteller han. Innsatsen til faren synes han er helt fantastisk. Selv om foreldrene har vært skilt i over tjue år er det faren som i stor grad tar seg av moren, selv om det påvirker ham i stor grad.

- Å ha et familiemedlem som er psykisk sykt er både slitsomt og utfordrende. Det trengs oppfølging, oppmerksomhet og de må behandles på riktig måte hele tiden. De rundt må sette grenser, og det oppleves som tungt når det er et menneske man egentlig skulle hatt en avslappet og naturlig omgang med, sier Arnt.

Forrige side Neste side