KvalitetssjekkKonsekvenser som voksen
Selv ble Arne veldig flink til å fantasere om hvordan ting kunne vært da han var liten.
- Av og til tenker jeg at folk som ikke har hatt det vanskelig, ikke har den samme fantasien eller evnen til å forestille seg ting, sier han. Denne evnen tror han ligger tett opp mot å ha en forståelse av hvordan andre har det.
- Når folk snakker om morskap og det spesielle forholdet mellom mor og barn, eller om hvor spesielt det er å være mor, da føler jeg meg utenfor. Det er en mangel av forståelse for at ikke alle har det sånn, forteller Arnt. En utrygg og ustabil oppvekst har i voksen alder kommet til uttrykk i uro og angst.
- Jeg klarer ikke å stole på verden, og tillate meg selv å tro at det kan bli bra. Av og til kan jeg reagere med angst i helt merkelige situasjoner og bli så redd at jeg ikke klarer å få til ting, forteller Arnt. Med de livsendringene som slutten av studentlivet gir, har han nå begynt å frykte for fremtiden, egen helse og at det som skjedde moren også skal skje ham.
- Man kan jobbe med angst for å få kontroll, men det er ikke som en forkjølelse som går over, det vil alltid være der. Det ligger i bakgrunnen, murrer når ting blir vanskelig, og om det kommer ut kan jeg bli helt lammet, sier Arnt. Han tror det vanskeligste for kjæresten er at hun ikke vet om han blir en stabil partner å etablere seg med. Gjennom terapi har han de siste årene lært flere teknikker som bidrar til holde følelsene i sjakk. Er han ikke på vakt og bevisst på at angsten er der, er heller ikke beredskapen der når den trengs.
- Jeg tenker hele tiden, men utgangspunktet mitt er enkelt. Jeg må prøve å finne mine måter å få livet til å fungere på, så får jeg bare håpe at jeg finner en partner som holder ut. Det å være sammen med noen som sliter psykisk påvirker begge, sier han.
