Intervju

Nordmenn har fått bedre hørsel enn tidligere: dette er årsakene

På 20 år har eldre nordmenn fått bedre hørsel. Nå har en ny studie fra Folkehelseinstituttet funnet svaret på hvorfor.

Temaside om Korona

En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) og Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) viser at mindre støy på arbeidsplassen, færre ørebetennelser og færre røykere er årsaken til at den eldre norske befolkningen hører bedre i dag enn for 20 år siden.

- Det var først i 1970-årene at støy på arbeidsplassen ble anerkjent som et betydelig problem, selv om man ble oppmerksom på dette allerede på 50-60-tallet. Fra 1970 ble det gjort omfattende støyreduserende tiltak og grensen på 85 dB kom så sent som i 1982, sier forsker Bo Engdahl ved Folkehelseinstituttet til NHI.no.

Les med om studien fra FHI her

Færre ørebetenelser

At det rapporteres færre ørebetennelser nå enn for 20 år siden, kan skyldes er bedring i levestandard, bedre hygiene, innføring av antibiotika og bedring av helsevesen og behandling.

- Gjentatte kroniske ørebetennelser er tidligere vist å kunne gi permanente hørselstap, ikke minst i våre egne studier, sier han.

Engdahl forteller at sammenhengen mellom røyking og hørsel er svak. Men dette kan kanskje tilskrives at røyking gir økt risiko for åreforkalking som påvirker sirkulasjonen i sneglehuset.

- Men siden nedgangen i antall røykere de siste 20 årene har vært formidabel, ser vi en liten effekt av dette, sier han.

Forsinket aldringsprosess

I 2020 publiserte FHI en studie som fant at hørselen til den eldre befolkningen var blitt bedre på 20 år. Datamaterialet var hentet fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

På 20 år ble andelen med invalidiserende hørselstap redusert fra 7,7 prosent til 5,3 prosent gitt samme alders og kjønnsfordeling.

For eldre menn fra 64 år og eldre, ble andelen redusert fra 32 prosent til 22 prosent. - Men ser vi på befolkningen som helhet, vil vi likevel forvente en økning i andel med hørselstap på grunn av eldrebølgen og den sterke sammenhengen mellom alder og hørsel, sier Engdahl.

- Betyr dette at det blir en forskyvning i den eldste befolkningen - at hørselstapet kommer på et senere tidspunkt?

- Ja, jeg tenker at aldringsprosessen blir litt forsinket. Andelen av de aller eldste mennene så allikevel ut til å ha omtrent samme hørsel som tidligere. Men tallene for de aller eldste er litt usikre på grunn av at vi mangler den aller sykeste delen av befolkningen som ikke deltok i helseundersøkelsen.

Gunstig siste del av yrkeslivet

Engdahl forteller at hørselstap kan være en potensielt modifiserbar risikofaktor for flere alvorlige aldersrelaterte helseutfall som kognitiv svikt, demens, skrøpelighet, og dødelighet.

- Hørselstap kan være knyttet til disse utfallene gjennom sosial isolasjon, nedsatt kommunikasjon og manglende kognitiv reserve på grunn av stort krav om å lytte eller liknende, sier han.

- De negative effektene som handler om kommunikasjon, kan også gå utover arbeidsdeltakelse. Jeg tenker derfor at bedre hørsel i den generelle befolkingen vil kunne ha betydning for arbeidsdeltakelse spesielt i den senere delen av yrkeslivet.