Nyhetsartikkel

Prehabilitering - å forberede seg selv på en pandemi

For å takle en infeksjon best mulig finnes det gode strategier, skriver Julie K. Silver i en kronikk i British Medical Journal (BMJ).

Temaside om Korona

Prehabilitering er en strategi som skal ta vare på helsa vår i tiden før kroppen blir utsatt for stress av ulikt slag. Det kan blant annet være systematisk trening, kursing og kostholdsveiledning.

Prehabilitering er et begrep som gjerne brukes før en planlagt operasjon, og er en forberedelse til behandlingen som skal komme. Men dette er også aktuelt i andre sammenhenger.

Som i pandemien vi nå står overfor.

Les også: Pandemien med COVID-19

Prehabilitering under 2. verdenskrig

I en kronikk i British Medical Journal (thebmjopinion)1, skriver Julie K. Silver at prehabilitering kan spare liv under pandemien vi nå opplever. 

Hun starter med å fortelle en historie fra 2. verdenskrig. Da var prehabilitering en måte å forberede soldater til kamp på. En studie publisert i 1946 i The British Medical Journal med tittelen "Prehabilitation, Rehabilitation and Revocation in the Army" viser at: "god mat, losji, hygiene og rekreasjon kombinert med kontrollert fysisk trening og kunnskap" i en periode på omtrent to måneder førte til at 85 prosent av de 12.000 mennene som deltok, vurderte helsen sin som bedre. Studien viser at deltakernes syn på livet også ble bedre, og at disse fysiske og psykologiske forandringene var "forbausende enkle" å oppnå.

Les også: Enkel styrketrening uten treningssenter

Les også: Hvordan komme i gang? Praktiske råd om fysisk aktivitet

Opprettholde fysisk aktivitet

Silver skriver at pandemien vi nå står overfor ikke er en krig, men eksemplet fra soldatene under 2. verdenskrig kan likevel brukes nå. Vi er inne i en tid med sosial isolasjon og smitte, og prehabilitering med tanke på en fremtidig infeksjon kan være nyttig.

Hun skriver at siden den britiske militærstudien ble publisert, har vitenskapen lært oss mye om hva som skal til for at pasienter overlever. 

Men et sentralt poeng som er er avgjørende for å forstå hvorfor prehabilitering er viktig under en pandemi, er at alle tiltakene som blir gjort for å bremse spredningen av sykdommen (som sosial distansering/isolering) også kan ha en utilsiktet og skadelig effekt - som nedsatt fysisk aktivitet.

Hun skriver at spesielt eldre, som er mest sårbare for lungekomplikasjoner fra koronavirus, er utsatt når det blir mindre fysisk aktivitet. Dette kan øke sykeligheten og dødeligheten.

Les også: Aldring og trening

Eldre størst effekt

Hvis man ser på prehabilitering i forbindelse med kirurgiske operasjoner, er det en kombinasjon av trening, ernæring, røykeslutt og stressreduksjon som ser ut til å fungere best. Mye forskning viser at muskelsvinn og nedgang i kondisjon skjer fort hvis man slutter å være fysisk aktiv - som ved sengeleie.

Silver skriver at små forandringer i kondisjon kan ha stor innvirkning på pasienter som er medisinsk skrøpelige, inkludert eldre pasienter med flere sykdommer samtidig. 

I en rapport fra 2019 i tidsskriftet Current Opinion in Anesthesiology heter det: "Å identifisere høyrisikopasienter på et tidligst mulig stadium og øke deres fysiologiske reserve før operasjonen, er en lovende tilnærming som ser ut til å resultere i bemerkelsesverdige forbedringer for eldre pasienter."

Dermed er det et viktig mål å oppmuntre folk til fysisk aktivitet nå under tiden med isolasjon - for unngå å miste muskelstyrke og redusere kondisjon.

Og så litt om kostholdet: 

Ernæring spiller en viktig, men ofte undervurdert rolle i prehabilitering, skriver Silver.

Mange studier viser en positiv sammenheng mellom forbedret glykemisk kontroll og mindre infeksjon etter operasjoner hos personer med diabetes. 

Les også: Kost og forebyggende sykdom

Glykemisk kontroll står derfor sentralt i forbindelse med prehabilitering. Medisinsk råd og kunnskap om røykeslutt og det å redusere stress er også viktige.  

Til sammen vil alt dette kunne optimalisere helsen under en pandemi, mener hun. 

Les også: Sunt kosthold

God søvn - godt rustet

God søvn er også viktig med tanke på prehabilitering. 

En studie i tidsskriftet Sleep2 har undersøkt om søvn har innvirkning på hvor hardt man blir rammet av infeksjoner - som forkjølelse. 

Forskerne bak denne studien fant ut at mennesker som sover seks timer eller mindre per natt, har mer enn fire ganger høyere sannsynlighet for å bli syke, enn de som fikk mer enn syv timers søvn.

Forfatterne konkluderer med at kortere søvnlengde er forbundet med økt mottagelighet for forkjølelse.

Du kan lese mer om studien og hvordan den ble gjennomført i NHI.no sin artikkel: Firedoblet risiko for forkjølelse ved lite søvn

Forskerne bak denne studien skriver i en nyhetsmelding at forskningsfunnene deres er et bevis på at søvn bør ses på som avgjørende for folkehelsen, på lik linje med kosthold og trening.

En annen studie -publisert i Biological Psychiatry3 - viser også at god søvn og riktig søvnlengde henger sammen med god helse. I en systematisk gjennomgang og metaanalyse vurderte forskerne hva tidligere studier kunne fortelle om søvnforstyrrelse, søvnvarighet og betennelse hos voksne mennesker. Forskerne skriver at søvnforstyrrelse er forbundet med økt risiko for inflammatorisk sykdom og dødelighet av alle årsaker. Også for mye søvn var forbundet med økt betennelser i kroppen.

 

Kilder

Referanser

  1. Julie K. Silver. Prehabilitation could save lives in a pandemic. thebmjopinion 2020.
  2. Prather A, Janicki-Deverts D, et.al. Behaviorally Assessed Sleep and Susceptibility to the Common Cold. Sleep 2015. doi: 10.5665/sleep.4968 DOI
  3. McIntyre R. Sleep and Inflammation: Implications for Domain Approach and Treatment Opportunities. Biological Psychiatry 2016. doi:https://doi.org/10.1016/j.biopsych.2016.04.018