Provoserende innspill fra pasientene gjør legene dårligere

Studien, som ble publisert i Pediatrics i februar 2017¹, hadde som mål å undersøke hvordan provoserende/frekk atferd hos pasient/pårørende påvirket ytelsen til medisinske team.

I innledningen skriver forfatterne at frekk atferd (rude behavior) er noe som helsepersonell regelmessig utsettes for.

Simuleringsøkter

39 medisinske team deltok i et kurs som inkluderte simuleringer av akuttbehandling av syke og fortidligfødte barn. I hvert kurs ble to lag tilfeldig tildelt en oppgave der de enten ble eksponert for frekk atferd, eller en kontroll der de fikk samme oppgave, men med nøytrale kommentarer. De frekke kommentarene kom fra pasientens mor og inkluderte provoserende uttalelser som ikke hadde noe med lagets ytelse å gjøre. Ytterligere to lag ble utsatt for frekke kommentarer i forbindelse med et forebyggende eller terapeutisk inngrep. Simuleringsøktene ble evaluert av to uavhengige dommere. Dommerne fikk ikke se eller høre den frekke oppførselen laget var utsatt for (de var blindet), og de brukte strukturerte spørreskjema for å bedømme teamets ytelse.

Dårligere teamarbeid

Forfatterne fant at hos de som ble utsatt for frekke kommentarer i arbeidet, hadde dette negativ innvirkning på diagnostikk og behandling, og på teamets fremgangsmåte - som deling av informasjon og arbeidsmengde, hjelp og kommunikasjon som var avgjørende for pasientbehandlingen.

Forfatterne konkluderer med at frekk atferd har en klart skadelig innvirkning på ytelsen til det medisinske teamet. Å bli utsatt for slik atferd svekket også viktige samarbeidsmekanismer som er avgjørende for god pasientbehandling og sikkerhet.

Forskerne bak studien mener at tiltak som fokuserer på å lære profesjonelle helsearbeidere å unngå kognitive forstyrrelser, kan være en metode til å dempe de negative konsekvensene av provoserende atferd fra pasienter og pårørende.

Kolleger kan også ødelegge

Illustrasjonsfoto: Colourbox

I en annen studie, som ble publisert i tidsskriftet Clinical Medicine i 2015², har forfatterne undersøkt hvordan frekk, avvisende og aggressiv kommunikasjon mellom leger (kolleger) påvirker utfallet. Av totalt 606 leger som deltok i en spørreundersøkelse knyttet til studien, oppga 31 prosent at de ble utsatt for frekk, avvisende og aggressiv kommunikasjon fra andre leger flere ganger i uken. Uerfarne/ferske leger ble påvirket av dette dobbelt så ofte som mer erfarne leger. Denne atferden forekom oftere innenfor spesialitetene radiologi, generell kirurgi, nevrokirurgi og kardiologi. 40 prosent av de som deltok i undersøkelsen, oppga at denne type atferd i moderat eller stor grad ødela arbeidsdagen deres. Det hadde konsekvenser for arbeidsmengde, manglende støtte, pasientsikkerhet, hierarki og kultur. Påvirkningen av slik kommunikasjon ble beskrevet som personlig, det ga følelsesmessig ubehag og rusmisbruk, og det var demotiverende. Forfatterne skriver at slik oppførsel er utbredt og ødeleggende, og at det oppstår i sammenhenger som er vanlige i helsetjenesten.