Informasjon

Inneklima - radon

Mennesket har alltid vært utsatt for naturlig forekommende ioniserende stråling. Strålingen har sitt opphav fra energirik stråling som kommer fra verdensrommet og fra radioaktive stoffer som i utgangspunktet finnes i stein og jord, som uran.

Hopp til innhold

Forekomst

Når uran brytes ned foregår dette gjennom en kjede på 14 ledd der hvert ledd tilsvarer en nytt radioaktivt stoff. I det siste leddet dannes stabilt bly. Ett av de radioaktive stoffene i denne kjeden er radium (226Ra) som er den direkte forløperen til radon (222Rn). Der hvor radium er til stede dannes det kontinuerlig radon.

I enkelte bergarter, særlig i granitt og alunskifer, finnes små mengder radioaktive stoffer, bl.a. gassen radon. Fra radon dannes igjen nye radioaktive datterprodukter. Inhalasjon av disse radioaktive stoffene utgjør størrelsesmessig den viktigste strålekilden for den generelle befolkningen i Norge. Radon fra grunnen kan trenge inn i kjellere via sprekker i sålekonstruksjon og grunnmur, rundt rørgjennomføringer, sluk, ledningssjakter etc.

Radon er en edelgass og har derfor svært liten evne til å bindes til faste stoffer. Radongassen kan således unnslippe berggrunn og jordsmonn og komme opp i luften som pustes inn. Tilgjengeligheten av radongass er avhengig av mengden av uran (og radium) på stedet, samt tettheten i berggrunn og jordsmonn (hvor lett radon kan frigis til luft). Konsentrasjonen av radon i uteluft er normalt lav og representerer i denne sammenheng en helt ubetydelig helserisiko. Det er først når gassen trenger inn i bygningene fra byggegrunnen at til dels betydelige radonkonsentrasjoner kan oppstå.

Helseeffekter

Radon og datterproduktene er kreftfremkallende for mennesker, og regnes for å være den viktigste risikofaktoren for lungekreft nest etter røyking. Den kreftfremkallende effekten av radon forsterkes i betydelig grad av røyking. Ifølge WHO kan man ut fra nåværende kunnskap konkludere med at bestråling fra radon i boliger utgjør et betydelig helseproblem for samfunnet, og at radon er den nest viktigste årsak til lungekreft etter aktiv røyking.

Det er ikke holdepunkter for at radon kan forårsake andre kreftformer enn lungekreft.

Tiltak

Forhøyede radonkonsentrasjoner kan bare fastslås med målinger. Måleresultatene gir grunnlag for å vurdere hvilke tiltak som er nødvendig. Statens strålevern og en rekke private firmaer utfører slike målinger. Mottiltak ved høye radon-konsentrasjoner i eksisterende boliger inkluderer tetting av sålekonstruksjon og grunnmur under bakkenivå, punktavsug fra byggegrunn samt økt ventilasjon av inneluften. Ved nybygging er det særlig viktig med tett sålekonstruksjon og god ventilasjon av inneluften. I de fleste tilfeller vil man kunne løse radonproblemet omtrent fullstendig.

Kilder

Referanser

 
  • Folkehelseinstituttet. B.9.03 Naturlig forekommende ioniserende stråling. Miljø og helse - en forskningsbasert kunnskapsbase. Sist oppdatert 09.02.2016.