Slank - men likevel i faresonen?

I en artikkel som ble forhåndspublisert på nett i Pediatrics i mai 2012, undersøkte forfatterne forekomst av risikofaktorer for hjertekarsykdom blant unge. 3383 ungdommer i 12-19 årsalderen deltok i studien. Blant alle deltakerne var den totale forekomsten av "truende" høyt blodtrykk eller høyt blodtrykk 14 prosent, 22 prosent hadde grenseverdier for LDL-kolesterol, seks prosent for HDL-kolesterol, og 15 prosent for prediabetes/type-2 diabetes. I den perioden studien varte (1999-2008), økte forekomsten av prediabetes og type-2 diabetes fra ni prosent til 23 prosent. For normalvektige var økningen av prediabetes eller type-2 diabetes på 13 prosent.

Metabolsk syndrom er en samling av forstyrrelser i kroppens omsetting av næringsstoffer (metabolismen) som øker risiko for hjertekarsykdom.

Les mer om dette her: Metabolsk syndrom

Betydelig mengde risikofaktorer

Forfatterne konkluderer med at mange unge amerikanere er betydelig belastet med risikofaktorer for hjertekarsykdom. Dette gjelder særlig de som er overvektige eller fete, ettersom dette øker risikoen for hjertekar-risikofaktorer. Det er likevel verdt å merke seg at hele 37 prosent av normalvektig ungdom hadde minst en av de nevnte risikofaktorene. Risikofaktorene blant normalvektige er lavere enn hos fete (61 prosent) og overvektige (49 prosent), men resultatene viser at en stor gruppe unge - uavhengig av vekt - med fordel kunne deltatt i prosjekt/program som fremmer fysisk aktivitet, sunt kosthold, sunn vektkontroll - en sunn livsstil.

Funnene er bekymringsverdige, ettersom forskning antyder at hjertekar-risikofaktorer som er til stede i barndommen, vanligvis vedvarer i voksen alder.

Slanke - men disponert for livsstilssykdom

Det er kjent fra tidligere studier at vekt alene ikke er avgjørende for om du utvikler livsstilssykdommer eller ikke. Ifølge en studie som ble publisert i Archives of Internal Medicine i 2008, er 24 prosent av amerikanere over 20 år "metabolsk unormale" og dermed mer sårbare for å utvikle hjertesykdom. Samtidig var 51 prosent av overvektige og 32 prosent av fete voksne metabolsk friske/sunne (altså de har ikke høyere risiko for hjertesykdom). Blant de normalvektige med større risiko for livsstilssykdommer, var fellestrekkene at de hadde større midjeomkrets, at de var eldre, og at de var lite fysisk aktive. Overvektige eller fete som hadde færre risikofaktorer, hadde til felles at de trente mer og hadde en smalere midje. Forfatterne trekker også frem en faktor som har blitt mye diskutert - at bruk av KMI alene kan være et dårlig mål på sunnhet, ettersom det ikke skiller mellom fett og muskler.

Du blir ikke sunn uten å leve sunt

De som holder vekten kun fordi de ikke spiser nok til å legge på seg, men ellers ikke spiser sunt eller trener, har ofte store avleiringer av innvendig fett, selv om de ellers er tynne. Det vil si at fettet legger seg rundt de indre organene - og innvendig i arteriene. At du er tynn, gjør deg altså ikke immun mot type-2 diabetes eller andre risikofaktorer for hjertesykdom. Den gode nyheten er at dersom du er normalvektig, men har mye innvendig fett, så kan trening og et sunnere kosthold lett forbrenne det indre fettet - selv om vekten din ikke endrer seg.

Konklusjonen er altså at dersom målet ditt er kun å se tynn ut, kan det være nok å holde seg under en viss grense i daglig kaloriinntak - uten å bry seg om hva de kaloriene består av. Men hvis målet er å være sunn, må trening og sunt kosthold være en viktig del av livsstilen din.