Medikamentell behandling
Mange typer medisiner kan benyttes ved søvnløshet. De moderne sovemedisinene er svært virkningsfulle på kort sikt. Dersom det dreier seg om en rask innsettende og forbigående søvnløshet kan slike medisiner være til god hjelp. Forskning viser likevel at at behandling ut over 3-4 uker vil forverre problemet. Medisinene er derfor sjelden til hjelp ved vedvarende søvnplager.
De vanlige sovemedisinene (Apodorm, Imovane, Zopiklon, Zolpidem, Stilnoct) er vanedannende. Erfaring viser at mange som benytter sovemedisiner, fortsetter med sovemedisiner i årevis. Langvarig bruk fører til at hjernen venner seg til medisinen, og virkningen blir svakere - men bivirkningene forblir like sterke. Bivirkninger som trøtthet, døsighet og konsentrasjonsvansker om dagen kan likevel holde seg. Mange opplever dessuten at søvnen blir dårligere - du føler deg ikke uthvilt selv om du har sovet.
Bruker du sovemedisin hver kveld i mer enn fire uker er det sannsynlig at du vil oppleve problemer med å slutte med medisinen. Du vil oppleve at søvnen blir svært urolig de første nettene uten medisin. Mange tenker da at de ikke klarer seg uten sovemedisin, og begynner på igjen. Dette er en sirkel som det viser seg vanskelig å komme ut fra. Å stoppe en behandling med sovemedisin som har pågått over lang tid, er ubehagelig. Men kommer du gjennom den vanskelige overgangsfasen, kan du oppleve en betydelig bedring av søvnen, og bedring av livskvalitet.
Hormonet melatonin, som kroppen selv lager i epifysen (i hjernen), bidrar til å regulere søvn og våkenhet. Lys reduserer utskillelsen av melatonin. Etter ungdomsåra avtar melatoninproduksjonen i hjernen gradvis, og etter 50 års alder er nivået lavt. En regner at dette kan være en av forklaringene på at eldre sover mindre og lettere enn yngre. Dette kan man omgå ved å tilføre melatonin om kvelden. Det finnes et reseptbelagt melatoninpreparat (Circadin) som fører til økt melatoninnivå hele natten, og som er vist å føre til bedring av søvnen hos personer over 55 år. Melatonin bruket i kombinasjon med lysbehandling synes å være det mest effektive hos personer som har forskjøvet døgnrytme (kfr. forsinket søvnfaselidelse)