Intervju

Stadig flere eldre holder seg friske og selvhjulpne

En ny studie har undersøkt hvordan funksjonsnivået hos eldre over 70 år har endret seg over tid. Den viser at eldre mennesker i Norge får stadig flere funksjonsfriske leveår og fungerer godt i hverdagen.

Temaside om Korona

Studien fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at etter 70-årsalderen har antall funksjonsfriske leveår økt med flere år i løpet av de siste to tiårene. Dette gjelder både for kvinner og menn.

- Det samme er funnet i andre vestlige land, men hvorvidt dette er en generell trend er fortsatt et åpent spørsmål og diskuteres i forskningslitteraturen, sier Bjørn Heine Strand til NHI.no. Han er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, Avdeling for kroniske sykdommer og aldring og en av forskerne bak studien. 

Ifølge en nyhetsmelding fra FHI er hovedfunnet fra studien dette: "I 1995 kunne en 70-årig mann forvente å leve 11,9 år til. Av disse 11,9 gjenstående leveårene var han selvhjulpen i 8,0 av årene, og hadde behov for hjelp i 3,9 av årene. Om lag to tiår senere, i 2017, hadde gjenstående levetid økt til 15,3 år, hvorav 12,1 var selvhjulpne og 3,2 var med hjelpebehov".

Studien, som er publisert i tidsskriftet Scandinavian Journal of Public Health1, viser også at økningen i funksjonsfriske leveår i denne perioden blant kvinnene var enda større.

Bjørn Heine Strand.jpg
Bjørn Heine Strand er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, Avdeling for kroniske sykdommer og aldring.

- Forebygging og bedre levekår

Årsaken til økningen i funksjonsfriske leveår er flere, mener Strand:

- At vi får flere friske leveår her i Norge, er nok knyttet til bedre levekår gjennom hele livsløpet, bedre forebygging og bedre behandling av sykdommer og helseproblemer, sier Strand.

Han forteller at de også har studert kohort-forskjeller for andre aldringsmarkører, blant annet for gripestyrke.

- Her finner vi tilsvarende bedringer: at nyere kohorter eldre er sterkere. Gripestyrke er en objektiv aldringsmarkør og et sterkt håndtrykk er knyttet både til bedre overlevelse og utsikter for bedre helse i eldre år, sier han.

Når det gjelder bedringen i gripestyrke, så forskerne at utdanning og faktorer i barndommen slik som økt høyde (henger sammen med bedre kosthold og oppvekstsvilkår) kunne forklare mye av bedringen.

- Helse og funksjonsnivå er flerdimensjonale konsepter og bør studeres fra forskjellige vinkler, og det er ikke gitt at alle dimensjonene gir samme utviklingstrekk. For eksempel når det gjelder aldringsrelaterte sykdommer så kan det se ut som man lever lenger med disse nå enn tidligere på grunn av lengre levealder.

Med funksjonsnivå menes evnen til å klare å utføre gjøremål, både praktiske og grunnleggende, uten at man har behov for hjelp. Dette kan være å lage mat, gjøre innkjøp eller betale regninger.

Gode nyheter

Det er altså gode nyheter FHI bringer til torgs: Levalderen øker og antall år med funksjonsbegrensninger blir redusert. Men hva med de aller eldste?

- Det er også positive trender blant de aller eldste (90+), sier Strand.

- Studier fra Danmark tyder på at helse og funksjon hos denne gruppen også har bedret seg. Et uttrykk for at helsen bedres blant de aller eldste er at antallet som når 100-års alder øker betydelig, sier han. 

For i 2001 var det 432 mennesker som ble 100 år i Norge. I dag - to tiår senere - er antallet 1270.

Utjevning av kjønnsforskjeller

FHI-studien viser at mange 70-åringer holder seg svært friske: I 1995 var det 70 prosent av 70-årige menn som rapporterte om ingen funksjonsbegrensning. Dette steg til 84 prosent i 2017. De samme tallene for kvinner var 61 prosent og 83 prosent.

Studien viser også at kjønnsforskjellene i forventet levealder minket i perioden 1995-2017 (fra 2,8 til 1,8 år). 

Kilder

Referanser

  1. Storeng, SH, Øverland, S, et al. . Trends in Disability-Free Life Expectancy (DFLE) from 1995 to 2017 in the older Norwegian population by sex and education: The HUNT Study. . Scandinavian Journal of Public Health 2021. doi:10.1177/14034948211011796 DOI