Kvalitetssjekk
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Veitrafikkloven setter forbud mot kjøring av bil under påvirkning av alkohol eller andre rusmidler. Det gjelder også bruk av beroligende eller bedøvende midler som sovemedisiner, sterkere smertestillende medisiner eller vanedannende medisiner – såkalte B-preparater – i doser som kan påvirke årvåkenhet eller kjøreevne. Slike medikamenter kan nedsette oppmerksomhet, reaksjonsevne eller kritisk sans like mye som alkohol.
Ole Bjørn Herland er prosjektleder for Helsedirektoratets utarbeidelse av ny forskrift om helsekrav til bilførere. 1. oktober kommer det et helt nytt Vedlegg 1 (om helsekrav til førerkortforskriften). Dette vil innebære markante endringer i regelverket, særlig omkring legemiddelbruk.
- Skal ikke brukes over lang tid
NHI.no's pasientinformasjoner om bilkjøring og vanedannende medisiner er preget av mange kommentarer fra leserne med sterke meninger. Hva er det ved dette temaet som gir så sterke reaksjoner?
- Historisk sett hadde vi tidligere flere hundre tusen brukere av benzodiazepiner i Norge. I dag er det såvidt over 100 000 brukere. Disse medisinene har blitt brukt som angstdempende og beroligende medisiner. Siden 1990-tallet og utover har det vært en klar nedgang i langvarig bruk av disse medisinene. Dette er medisiner som er ment for kortvarig bruk, men som flere tusen bruker over lang tid. Når de da får beskjed om at dette er medisiner man ikke får kjøre med, blir det oppstandelse. Mange hevder at dette ikke påvirker deres kjøring. Det finnes ikke gode undersøkelser på hvordan benzodiazepiner virker inn på kjøreevnen ved langvarig bruk, kun ved kortvarig bruk. Men så skal det heller ikke brukes over lang tid. Smertebehandling med opioider påvirker ikke hjernen like mye over tid. I Danmark har de sagt nei til kjøring med benzodiazepiner - uansett medisindose, sier Herland.
